Nådeløs og konstruktiv dopingrapport

Oslo 20170126.
Høring i dopingsaken mot Therese Johaug, januar 2017. Høringen i dopingsaken vedrørende Therese Johaug på Ullevaal stadion i Oslo torsdag.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix


Den siste rapporten om tiltak for å forhindre nye Johaug-saker er konkret, nådeløs og viktig. Spørsmålet er nå hvilke konsekvenser den får?

Rapporten Forskrivning av legemidler til toppidrettsutøvere eller Bahr-rapporten som ble overlevert idrettsstyret denne uken levner ingen tvil: antidopingarbeidet i norsk idrett har hatt mange huller. Rapporten underbygger mange av funnene i den såkalte astma-rapporten som kom etter alle avsløringene og påstandene i Martin Johnsrud Sundby-saken.

Det har vært stor diskusjon om vi kan snakke om systemsvikt i norsk idrett og særlig i Norges skiforbund når det gjelder antidopingarbeid på grunn av dopingdommene mot to av verdens beste skiløpere på kort tid, den ene tatt for feil bruk av astmamedisin og den andre for bruk av en salve som inneholdt et steroid. Jeg var en av dem som hevdet at astma-rapporten ikke var en friskmelding av skiforbundet i astma-saker, men fikk en diagnose som viste sykdomstegn.

Bahr-rapporten bygger på mange måter oppunder dette. Den nevner ikke systemsvikt, men følgende sitater gir ikke mange andre tolkninger enn alvorlig rutinesvikt eller potensiale for svikt når medikamenter skal foreskrives til utøvere:

«Olympiatoppens leger skal, dersom legen anser dette å være nødvendig, kontrollere legemidler opp mot relevante register (f.eks. felleskatalogen.no, WADAs register over forbudte preparater, Global DRO). Det foreligger ingen skriftlig rutine som pålegger legen slik kontroll og det er risiko for svikt i utførelse av kontrollen (min utheving). Det er også risiko relatert til at annen lege/tannlege skriver ut legemiddel uten å ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse for dopingreglementet og dermed skriver ut legemiddel som omfattes av dopingreglene (s. 17).»

«Det har også framkommet i risikoanalysen at det er vesentlig risiko for at utøvere ikke er klar over det strenge egenkontrollkravet eller ikke utfører egenkontroll av medikamenter som hun/han får av lege eller på annen måte (min utheving). Potensiell svikt i egenkontroll stemmer overens med funnene i Rapport fra granskningsutvalget oppnevnt for å granske medisinering av astma av 15.02.2017 (s. 17).»

Den omfattende listen over anbefalinger til særforbundene vitner også om at det er mye å gå på i antidopingarbeidet i norsk idrett, og dette tilfelle skiforbundet. Anbefalingene er blant annet at man må dokumentere gjennomført e-læringsprogram «Ren Utøver» og at stipendtildeling kan knyttes til at man har gjennomført e-læringsprogrammet, kraftig revidering av utøveravtaler (blant annet plikt til å ta vare på pakningene til medikamentene man bruker), årlig gjennomgang av medisinkofferter, plikt for leger til å konsultere kolleger når medikamenter skal skrives ut og innføring av et elektronisk journalføringssystem for at legene skal får mest mulig informasjon når de skal foreskrive medisiner, etablere tydelige rolle- og ansvarsbeskrivelser for aktørene i støtteapparatet relatert til medisinbruk. For å nevne noe.

I tillegg kommer omfattende anbefalinger til NIF, Olympiatoppen og Antidoping Norge.

Bahr-rapporten må tas imot med åpne armer i norsk idrett, selv om det sikkert smerter i enkelte kretser. Vi har hørt mange unnskyldninger og unnamanøvere fra norske idrettstopper det siste året. Etter å ha lest denne rapporten er det ikke rom for utenomsnakk. Blir noen tatt for brudd på dopingbestemmelsene etter denne rapporten (og astmarapporten) kan vi skylde på utøveren, på forbundets manglende kunnskaper og tiltak eller begge deler.

Men det store spørsmålet gjenstår: hvorfor satt man ikke i verk mange av disse tiltakene rett etter at man fikk Martin Johnsrud Sundby-saken? Da ville mest sannsynlig Therese Johaug ikke blitt tatt for brudd på dopingreglementet og fått en dopingdom? Det er kanskje den egentlige konklusjonen av Bahr-rapporten.

#johaug #doping #olympiatoppen

Hvor mange fotballspillere spiller på egne kamper?

File photo dated 14-01-2017 of Burnley's Joey Barton. PRESS ASSOCIATION Photo. Issue date: Wednesday April 26, 2017. Joey Barton has been suspended from all football activity for 18 months after admitting a misconduct charge relating to betting, the Football Association has announced. See PA story SOCCER FA. Photo credit should read Martin Rickett/PA Wire.
Burnley-spiller med bettingreklame.

 

Burnley-spilleren Joey Barton ble i går utestengt fra all fotballaktivitet i 18 måneder for å ha satt penger på 1260 spillobjekter i fotball i tidsperioden 2006-2013. 30 av spillene skal ha vært på kamper til lagene han selv spilte på. Kunne dette skjedd i Norge?

Få steder er det større dobbeltmoral i spillpolitikken enn i England. Det engelske fotballforbundet har lagt ned forbud mot at fotballspillere uansett nivå kan sette penger på fotballkamper. Samtidig er en av hovedsponsorene til det engelske fotballforbundet spillselskapet Ladbrokes og 10 av 20 Premier League-lag har spillselskaper som draktreklame. Nedover i divisjonene er det også flust med bettingreklame.


Oversikt over draktreklamer i Premier League.
 

Joey Barton er nesten mer kjent for slåssing og fyll enn for godt fotballspill i klubbene han har spilt for (han har spilt for Manchester City, Newcastle United, QPR, Marseilles og nå Burnley), noe han selv har innrømmet og som blant annet står beskrevet i boken Joey Barton. No Nonsense.

Da han kom til QPR i 2011 fikk han et slags bohemstempel fordi han på sin Twitter-konto la ut om alle sine kulturelle opplevelser. Nå er bohem-tilværelsen definitivt over. Det kan fotballkarrieren være, også.

Han har innrømmet alle de faktiske forholdene, men mener straffen er for streng. Han mener blant annet at alle bettingreklamene i engelsk fotball gjør fotballspillere sårbare for gambling-problemer. Det kan kanskje den tidligere norske fotballspilleren Claus Lundekvam skrive under på. Han gikk nesten til grunne på grunn av gambling og rusmidler da han spilte for Southampton.

Barton har fått en streng straff og det blir interessant å se om han får gjennomslag for ønsket om redusert straff, men det blir også interessant å følge med på debatten om hvilke konsekvenser det får for den ekstreme bettingeksponeringen fotballspillere i England blir utsatt for. Det er et stort tankekors at en av de største økonomiske bidragsyterne i engelsk fotball er bettingselskaper og at spillerne som ikke har lov til å spille på disse selskapene er de fremste eksponenten for denne industrien.

Det mest alvorlige med tilfellet Joey Barton er at han har spilt på kamper på lag som han har vært en del av. Han sier han aldri spilte på kamper som han selv har spilt, i så fall kunne han ha blitt mistenkt for kampfiksing. Og det bringer oss til Norge.

Reglene til NFF er litt mer liberale enn de engelske. I Norge er det ikke lov for fotballspillere å spille på kamper som du selv er tilknyttet, det vil si på lag du selv spiller på og heller ikke på andrelag eller lag som du kunne ha spilt på i samme klubb. Dette r kunnskap som de fleste toppspillere i Norge er klar over, men det er ingen garanti for at det ikke skjer.

Å spille på egne kamper er ikke automatisk kampfiksing, for eksempel hvis du spiller for å vinne. Spiller du for å tape er saken en annen.

I år er det ikke Tippeliga, men vi har fått Norsk Tipping-ligaen på fjerde nivå i Norge. Det betyr at fotballspillere på et nivå det sannsynligvis er flest amatører og med jobb ved siden av skal eksponere et produkt som de må holde seg unna når de selv spiller kamper. Gjør de det? Er kunnskapen stor nok om hva regelverket er i Norge og ikke minst: bryr du deg om regelverket hvis det er lettjente penger i vente? Jeg tror det er store mørketall.

Når får vi se den norske Joey Barton?

#kampfiksing #joeybarton #nff #norsktipping

Hangeland + Støre = Sant

OSLO 20120815.
Norges Fotballforbund signerer en rammeavtale med Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge.
F.v.: Administrerende direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge, nærings- og handelsminister Trond Giske, utenriksminister Jonas Gahr Støre og fotballpresident Yngve Hallén (Landslagskapteinene Ingvild Stensland (t.v.) og Brede Hangeland t.h.) signerer avtale på Ullevål stadion.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Nesten ved siden av hverandre i 2012: Norges Fotballforbund signerer en rammeavtale med Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge. F.v.: Administrerende direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge, nærings- og handelsminister Trond Giske, utenriksminister Jonas Gahr Støre og fotballpresident Yngve Hallén (Landslagskapteinene Ingvild Stensland (t.v.) og Brede Hangeland t.h.) signerer avtale på Ullevål stadion. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

 

- Jeg syntes han hadde ett av de flotteste innleggene på hele landsmøtet, sa Jonas Gahr Støre etter Arbeiderpartiets landsmøte til Stavanger Aftenblad om tidligere landslagskaptein Brede Hangelands tale.

Om dette sier noe om kvaliteten på de andre innleggene på landsmøtet eller om Brede Hangelands talegaver får de som var tilstede på landsmøtet vurdere.

-Jeg sa til ham etterpå at jeg vet at han ikke har snakket til politiske forsamlinger før, men det kunne ikke høres, fordi det var rett i kjernen av hva politikken handler om, sa Støre til Hangeland etter hans første politiske tale.

Her er noen av uttalelsene Hangeland kom med i talen sin:

- I fotballen var jeg i fem år kaptein på landslaget, og da bar jeg en rød drakt med det norske flagget på brystet med stor stolthet. I politikken er jeg langt fra noe kaptein, men jeg tar på meg en rød trøye med en rose med samme stolthet, sa Hangeland, som avsluttet slik:

- Enten du ser bakover eller fram i tid, er det ett parti som bedre enn noen lager praktisk politikk basert på de verdiene jeg snakker om. Det er ett parti som er garantisten for verdien av store og små fellesskap. Det er ett parti som vil sørge for at alle får bli med på laget. Derfor, kjære landsmøte, stemmer jeg Arbeiderpartiet, sa Hangeland.

Om det er mye politikk i disse utsagnene er jeg også usikker på. Slik jeg tolker det er dette vanlige politikerklisjeer som vi er vant til å høre fra Støre. Enten ble Støre glad for å høre noen snakke på samme måte som ham selv eller fordi Hangeland sier de samme klisjeen bare litt tydeligere?

Brede Hangelands støtte til Arbeiderpartiet og den mulige nye statsministeren er ikke overraskende, selv om Hangeland tidligere har stemt Høyre. Han har blant annet engasjert seg tungt i debatten om det norske spillmonopolet og gått sterkt ut mot blant andre John Arne Riise som han mener bidrar til å ødelegge det norske fellesskapet og den norske enerettsmodellen. Han har også vært svært kritisk til NFFs salg av medierettigheter til Discovery som tjener penger på utenlandsk spillreklame. Det er i høyeste grad politikk. Og en veldig viktig debatt i idretten framover er nettopp spilldebatten. Her kan Støre få drahjelp.

Hangeland sier at han med talen på Arbeiderpartiets landsmøte ikke går inn i politikken, men bare formidler det han står for politisk. Der er han litt mer dristig enn Jan Åge Fjørtoft som har en myriade av verv i grenselandet sport og politikk, men som bortsett fra å fronte en time fysisk aktivitet i skolen hver dag ikke ønsker å fremme sine politiske meninger i media, men han er litt mindre dristig enn for eksempel fotballspilleren Tom Høgli som har kjempet hardt for menneskerettigheter i blant annet Qatar.

Brede Hangeland var landslagskaptein i fem år og første gang Hangeland og Støre sto side om side var i NFF-heftet «Velkommen til landslaget» som var et initiativ tatt av daværende generalsekretær Kjetil Siem. Side ved side (s. 6 og 7) skriver de om hvor viktig landslaget som representanter for landslaget og at det å spille på landslaget er noe mer enn å spille fotball. De vanlige fotballklisjeene med andre ord. Støre skrev blant annet:

-Fotball er verdens største «språk» som forstås av mennesker over hele verden, på tvers av landegrenser, etnisk tilhørighet, religion, kjønn og alder. Fotball foregår på ett plan og reglene er de samme.

-I en landskamp møtes to nasjoner til en vennskapelig duell, mens folk samles på tribunen, på cafeer og i TV-stuer over hele landet. Fotballens viktigste ideal er fair play og det er også slik vi vil oppleve våre fotballhelter.



Jonas Gahr Støres hilsen til landslaget i 2012.

 

Det er fint at idrettsprofiler engasjerer seg i den politiske debatten og vi får håpe at Jonas Gahr Støre greier å utnytte seg av Brede Hangelands politiske engasjement uten at samarbeidet kun oppfattes som en klisjé. Samtidig er det en dristig øvelse fra en tidligere landslagskaptein å trekke sammenligninger mellom landslagsdrakta og et politisk parti. Det kan samle Arbeiderpartiet, men kan spre ubehag hos andre politiske partier som ikke ønsker at landslaget skal brukes i valgkampen.

#arbeiderpartiet #støre #hangeland #norsktipping #spillpolitikk

Mitt liv med Leyton Orient


Fattern viser gatesteinen han har inngravert på Brisbane Road.
Rett ved siden av legenden Laurie Cunningham. Foto: Andreas Selliaas

 

Jeg har fulgt Fattern på mange Leyton Orient-kamper i England. I dag er han en slagen mann: Orient rykket ut av det engelske ligasystemet. Men det er håp. Her er hans nekrolog over nedrykket:

Kroken på døra for Leyton Orient!
Med dagens bortetap mot Crewe Alexandra er det slutt på 112 års sammenhengende opphold i Football League. Veien opp igjen kan bli lang. 

Denne middelmådige østlondonklubben har jeg fulgt siden sesongen 1961/62. Dette falt sammen med det som var Steinkjers store sesong i den såkalte Maratonserien 1961/62. Som ivrig SI&FK-supporter kjøpte jeg Sportsmanden hver mandag og torsdag hos Odds frukt og tobakk i Kongens gate 20. I 1962 var Steinkjer hele Norges favorittlag. Åtte Steinkjer-spillere var på landslagene i løpet av den sesongen. Men det endte som kjent med en sur 2. plass bak Brann i serien.


Stolt pensjonist. Foto: Andreas Selliaas
 

Sportsmanden hadde også bred dekning av engelsk fotball. Høsten 1961 la jeg for første gang merke til laget Leyton Orient, som klatret mot toppen av 2. divisjonstabellen, i hard kamp med Liverpool. Liverpool festa raskt grepet om toppen, men like under vaket Orient. Ipswich vant 1. divisjon sesongen 1961-62, mens Liverpool og Leyton Orient rykket opp. Sesongen etter ble det direkte nedrykk for Leyton Orient. Fra den gangen har jeg alltid kastet et blikk på tabellene under Premier League og sjekket hvor mitt lag lå.

Det ble bare med den ene sesongen i toppdivisjonen. I 1999 var jeg tilstede på Brisbane Road og så laget. Seinere har det blitt flere turer til London, av og til med fine opplevelser på tribunen, og alltid hyggelige opphold i supporterpuben etter matchen.

 


Fattern og jeg intervjuet i Orients kampprogram. Jeg ljugde om at jeg var Os-supporter 
og vi ljugde på oss store kunnskaper om Orient-legenden Stan Charlton.
 

I 2003 fikk jeg i bursdagsgave av min sønn en pavement brick med navnet mitt inngravert og plassert på fortauet i inngangspartiet foran hovedtribunen. På nabosteinen står Laurie Cunninghams navn med gullskrift. Han spilte for Orient 1974-77. Han var den første engelskmann som spilte for Real Madrid. Han var også en av de første svarte spillerne som spilte på Englands landslag. (Den første var Viv Anderson.) Laurie døde i en bilulykke i Madrid i 1989, bare 33 år gammel. 


Next to Laurie Cunningham. Foto: Andreas Selliaas
 

Det er for en supporter helt uforståelig at Leyton Orient, som endte som nr. tre i League One i 2013?14, skulle synke som en stein nedover på tabellene. I slutten av mai 2014 tapte laget knepent playoff-finalen om opprykk til Championship på Wembley mot Rotherham (3?4 på straffer), året etter rykket de ned i League Two, for denne våren å forsvinne ut av Football League. En forklaring på misæren skal være den italienske eieren Francesco Becchetti, som kjøpte klubben sommeren 2014, og ifølge flere kilder har gjort klubben om til «a madhouse».


Jeg og fotballegenden Cyril Regis under avdukingen av
Laurie Cunningham-plakett utenfor Brisbane Road i 2013.
 

Til tross for over hundre år sammenhengende i ligasystemet, er klubben uten store meritter. En sesong i 1. divisjon (nr. 22 i 1962/63) og semifinale i FA-cupen 1977/78 er høydepunktene. David Beckham prøvespilte for klubben som 16-åring. Og det er klubben den kjente landslagskeeperen Peter Shilton (125 landskamper) spilte for i sin ligakamp nr. 1000 i sesongen 1996?97. Han spilte 9 kamper for laget, som ble hans siste klubb før han la opp. En norsk spiller har også spilt for klubben. Bjørn Heidenstrøm (blant annet Odd og LSK) fikk fire kamper for Orient i 1997. Heidenstrøms første kamp for var for øvrig i Peter Shiltons 1000. kamp.

Leyton Orient vil nok ikke bli savnet av det store fotballpublikum - bortsett fra noen få livsvarige supportere. Det blir nok en og annen tur med Central line i London til undergrunnsstasjonen Leyton og den intime hjemmearenaen Brisbane Road. I håp om at laget en dag begynner klatringen oppover igjen i Football League. 

I mellomtida satser jeg på at Steinkjer rykker opp fra 3. divisjon (Norsk Tipping-ligaen) og går mot en ny storhetstid.



 

#leytonorient #steinkjer

Bråket om TV 2s FotballXtra handler om penger og makt

Berlin 20161107.
Fotball landslaget menn forbereder seg til VM-kvalifisering mot Tsjekkia. Jesper Mathisen og Davy Wathne i Berlin
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Programlederne i TV 2s FotballXtra. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

I dag har NFF gått ut mot Norsk Toppfotballs (NTF) oppfordring til eliteserieklubber om å boikotte TV 2s FotballXtra. Parodien er komplett!

For utenforstående må striden som nå utspiller seg mellom NFF, Norsk Toppfotball (NTF) og Discovery på den ene siden og TV 2 på den andre siden oppfattes som en barnslig lek mellom voksne, men dette er blodig alvor og handler ikke bare om fotballrettigheter.

Stridens kjerne er om TV 2 bryter nyhetsretten når de sender målene fra Eliteserien under deres sterkt utvidede FotballXtra-sending. Discovery kjøpte rettighetene for Eliteserien og Obos-ligaen for 2,4 milliarder kroner for en seksårsperiode og Norsk Toppfotball og NFF som solgte dem rettighetene, via det felleseide selskapet Fotball Media, har mildt sagt vært misfornøyd med TV  2s eliteseriesatsing.

Like før påske stevnet Fotball Media TV 2 for brudd på nyhetsretten og denne uken har Norsk Toppfotball sendt en epost til norske eliteserieklubber om å boikotte TV2s FotballXtra-sendinger. Dette har NFF protestert mot fordi de mener at nyhetsretten ikke må blandes med vanlig journalistisk arbeid. Ellers er de enig.

Til Nettavisen har NFF-president Terje Svendsen sagt at TV2s handlinger truer norsk fotball, finansieringen av norsk fotball og at de kan bidra til mindre tilskuere på norske kamper.

-Det er ikke bare vi som har påpekt det, men også Discovery og andre aktører i det kommersielle markedet. Så vi håper at TV 2 forholder seg til den tolkningen som jeg oppfatter at alle andre har om nyhetsretten, sa NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt til Nettavisen rett før påske.

Saken dreier seg om mye penger. Og med slagordet «Fotball tilbake til folket», mener ikke norsk fotball og Discovery at det skal skje på hvilken som helst måte, det skal skje gjennom Discovery. Det er det de har betalt for.

Det ligger mye frustrasjon bak TV 2 tolkning av nyhetsretten, en tolkning som nå skal rettslig prøves, og må ses på som et slags takk for sist til Norsk Toppfotball og NFF som TV 2 mener spilte et uærlig spill da rettighetene til Tippeligaen ble solgt til Cmore for perioden 2013-16 og det må ses på som et hjertesukk fra TV 2 som betalte 1,6 milliarder i 2015 for å få Premier League -rettighetene i en treårsperiode. TV 2 tapte rett og slett kampen om Eliteserien og Obos-ligaen før de kom til startstreken.

TV 2 møter seg på en måte i døra i denne saken. De klaget på at NRK brøt nyhetsretten da de hadde rettigheter til norsk fotball i perioden 2006-09, men nå er situasjonen en helt annen. Krangelen vi nå ser dreier seg ikke bare om fotballens ve og vel eller om eksklusive rettigheter til et produkt som ingen egentlig vet verdien av, men det handler også om markedsmakt og markedsandeler i et tøft mediemarked.

Direkte sportssendinger er et sterkt forhandlingskort når tv-kanaler skal forhandle om adgang til distributører som Get, Altibox, RiksTV og Canal Digital. Tanken er at disse distributørene ikke tør å utelate sport fra sine pakker til kundene. TV 2 brukte oppkjøp av Premier League på denne måten, og det samme gjør Discovery med oppkjøp av OL-rettigheter og norsk fotball. Slike oppkjøp trenger ikke nødvendigvis å vise seg direkte på bunnlinja på kort sikt, men kan gi mer makt og penger lenger fram i tid.

At det aldri ble konkurranse om Eliteserien og Obos-ligaen skyldes ikke bare at TV 2 hadde brukt mye penger på Premier League. Deler av finansieringen til de to forskjellige kanalene er også forskjellig og kanskje den største forskjellen er at Discovery kan sende reklamer for internasjonale spillselskaper, mens TV 2 ikke kan gjøre det. Deler av medieavtalen Discovery inngikk med norsk fotball finansieres av utenlandske spillreklamer, selv om de ikke har lov å vise disse reklamene i sammenheng med sendingene av norsk fotball.

Men det er også en annen viktig forskjell. Discovery er pålagt å vise flere kamper på åpne kanaler enn det som har vært tilfelle tidligere. Det betyr at Discovery må basere seg langt mer på reklameinntekter og mindre på at det fotballelskende publikum kjøper egne fotballpakker på tv, slik TV 2 gjør med Premier League.

Mer fotball på åpne kanaler betyr i realiteten at de som ikke liker fotball er med på å betale fotballregninga gjennom distributøravgift. Det er også en egen tolkning av slagordet «fotball tilbake til folket».

Det er dette kampen mellom TV 2 og Discovery også handler om.

#eliteserien #tv2 #discovery #nff #ntf

Fotballpåsken overskygget av vold og terror

Police guard at the entrance of the Dortmund stadium prior to the German Bundesliga soccer match between Borussia Dortmund and Eintracht Frankfurt, in Dortmund, Saturday, April 15, 2017. Defender Marc Bartra and a police officer were wounded when three explosions hit the team bus as it was leaving for the stadium ahead of the first leg of the Champions League quarterfinal against Monaco Tuesday, April 11, 2017. . (Ina Fassbender/dpa via AP)
Ina Fassbender/dpa via AP

 

Mange spør seg om det er farlig å dra på fotballkamp etter alle de voldelige episodene på og utenfor fotballbanen denne påsken. Disse hendelsene føyer seg inn i en dyster trend.

Tirsdag kveld i påsken smalt tre bomber i nærheten av spiller-bussen til Borussia Dortmund da de var på vei til Champions League-kamp mot Monaco på sin egen hjemmebane. Minst en av bombene inneholdt spiker som traff og skadet Dortmund-forsvareren Marc Batra mens han satt i bussen. Nakkestøtten i setet Batra satt i hindret at han fikk andre skader enn kuttskader i armen. Bombene knyttes til høyreekstreme som ønsket å legge skylden på radikale islamister.

LES OGSÅ: Hillsborough ? sårene som aldri gror

En uke med bråk

Det hører til sjeldenhetene at fotballspillere og fotballkamper blir angrepet med bomber. Mer vanlig er det at fotballpøbler lager kvalm. Det fikk vi flere eksempler på i den stille uken. Den franske fotballklubben Lyon ble i to kamper i påskeuken angrepet av tilreisende supportere. Først av Besiktas-supportere i forbindelse med en Europe League-kamp og så av Bastia-fans i den hjemlige serien. Leicester-fansen skapte krigslignende tilstander i Madrid før Champions League-kampen mot Atletico Madrid og i Argentina ble en supporter drept i en seriekamp på Mario Kempes Stadion da han ble kastet over tribunen av sine medsupportere. Kanskje mindre alvorlig var det at Brøndby-fans kastet døde rotter på Ståle Solbakkens disipler i FC København under et svært anspent oppgjør mellom de to København-lagene i påskehelgen. Dette er historier som har preget fotballoverskrifter bare den siste uken.

Mer politisk vold

De siste par årene har fotballen vært preget av omfattende vold på og utenfor fotballbanen og de har i stadig større grad hatt politiske undertoner. I november 2015 prøvde tre selvmordsbombere med bomber fylt av spiker å ta seg inn på Stade de France i Paris under privatkampen mellom Frankrike og Tyskland. På tribunen satt blant andre Frankrikes president Francois Hollande. Terroristene med tilknytning til IS ble stoppet i inngangspartiet og kun tre ble drept. Men det kunne gått enda verre. Hadde de kommet seg inn på stadion hadde langt flere blitt drept og mange hadde sannsynligvis blitt trampet i hjel i panikken som hadde spredd seg.

Målet til terroristene var blant annet å skape frykt før fotball-EM i Frankrike i 2016. EM ble spart for terrorister, men ble i stedet herjet av engelske, russiske og andre kriminelle gjenger. Deler av Marseille så ut som en krigssone etter fotballpøblenes herjinger og det ble skapt frykt inne på Stade Velodrome i Marseilles da russiske pøbler gikk til angrep på engelske fans etter kampen mellom England og Russland.

Russiske pøbler

Mange av de russiske pøblene i Frankrike var i reisefølget til det russiske fotballforbundet og mange av dem sto også for opptøyer i Polen da Ukraina og Polen arrangerte fotball-EM i 2012. Da marsjerte 5000 russere gjennom Warszawas gater og minnet polakkene om russernes herjinger i Polen i tidligere tider. Det førte til at det russiske fotballforbundet fikk 150 000 euro i bøter og i utgangspunktet fikk de også poengtrekk og påbud om å spille for tomme tribuner i den neste EM-kvalifiseringen. Disse sanksjonene ble fjernet etter sterke protester fra det russiske forbundet. Det førte Russland til EM i Frankrike.

Alle disse hendelsen leder oppmerksomheten mot prøve-VM i Russland denne sommeren og til fotball-VM i Russland i 2018. Frykten for voldelige opptøyer har i mange år vært på dagsorden og frykten for terror slik vi blant annet fikk se i Dortmund i påskeuka har fått ny næring etter terrorangrepet på undergrunnen i St. Petersburg i begynnelsen av april i år. Petersburg er en av VM-arenaene i 2018.

Oppsiktevekkende sikkerhetsgaranti

For å dempe frykten for tilreisende fotballsupportere har russiske myndigheter i påskeuka gått ut med en oppsiktsvekkende garanti om at fotball-VM og prøve-VM vil være 100% sikkert og i begynnelsen av påsken skrev Russlands president Vladimir Putin under på en ny lov om utvidede fullmakter til politiet i forbindelse med prøve-VM og fotball-VM.

I følge russiske myndigheter tar de russiske arrangørene i bruk et helt nytt overvåkningssystem inne på stadionene i forbindelse med VM. I hovedsak dreier den nye loven om å forhindre voldelige supportere og loven sier at bråkmakere kan får to ukers fengsel for voldelig oppførsel, store bøter, bli utvist fra Russland og det gis innreisenekt for kjente bråkmakere.

Spørsmålet er om vi føler oss tryggere av at slike tiltak blir satt i verk?

#hooligans #terror #fotball #dortmund #lyon #fotballvm #russland

Dommerkrangel i NFF burde aldri skjedd

Sarpsborg 20161030.
Eliteserien fotball 2016: Sarpsborg-Tromsø (2-2). Dommer Svein-Erik Edvartsen kommer ut av garderoben før eliteseriekampen mellom Sarpsborg og Tromsø på Sarpsborg stadion.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

 

Den profilerte dommeren Svein-Erik Edvartsen har denne sesongen dømt én VM-kvalifiseringskamp, men har så langt ikke dømt én eneste kamp i Eliteserien. Årsaken er en intern konflikt mellom dommersjef i NFF, Terje Hauge, og Edvartsen. Denne konflikten burde aldri oppstått.

Nettavisen har i over tre uker hatt fyldig dekning av denne saken og sakens kjerne er i hovedsak at Svein-Erik Edvartsen har reagert på sammensetningen av dommerteamene til hver kamp og han har vært misfornøyd med at han ikke lenger fikk ha Rune Pedersen som sin mentor. Pedersen var i en årrekke dommersjef i NFF før Hauge overtok den rollen og nå er det Hauge som er Edvartsens mentor, mot Edvartsens vilje. Hauge har sagt at det er en helhetsvurdering som ligger bak dommernekten.

Den åpne konflikten har nå pågått i drøye to uker og selv om NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt, direktør for konkurranse avdelingen i NFF, Nils Fisketjønn og nå sist lederen i Norsk Fotballdommerforening (NFDF), Ola Hobber Nilsen har meldt seg på som meglere i konflikten står den fortsatt uløst. Hvis ikke fornuften seirer kommer vel snart riksmeglingsmannen på banen, også? Uansett begynner dette å ligne en parodi.

Ved siden av den totale handlingslammelsen i denne saken er det meget spesielt at Svein-Erik Edvartsen ved siden av å være FIFA-dommer også er seksjonsleder for avdelingen for samfunnsansvar i NFF. Det vil si at han ikke bare er underordnet dommersjef Terje Hauge i saker som omhandler dommerspørsmål, men også er likestilt Hauge som ansatt i NFF. Lunsjpraten mellom kollegene i NFF om dommerprestasjonene i siste Eliteserierunde er sikkert et interessant skue i disse dager. Hvis det i det hele tatt er lov å snakke om? Tviler på at Edvartsen og Hauge deler lunsjbord.

Denne dobbeltrollen er problematisk på flere måter. For det første fordi konflikten ikke kan dreie seg om Edvartsens dommerfaglige kvalifikasjoner. Da hadde han ikke fått dømme VM-kvalifiseringskampen mellom Gibraltar og Bosnia-Hercegovina i forrige VM-runde. Det må det ligge noe annet bak.

For det andre er det uheldig at to som har vanlige ansettelser i NFF også skal vurdere hverandres kvalifikasjoner for andre oppgaver i NFF-systemet, i dette tilfellet fotballdømming på elitenivå.

I denne saken er det egentlig bare to mulige løsninger. Enten må andre enn Hauge vurdere om Edvartsen kan dømme Eliteserien eller ikke. Denne vurderingen skal ikke dreie seg om personlig konflikter eller andre forhold på Ullevål stadion. Eller NFF må legge ned forbud mot at ansatte i NFF kan ha andre verv enn sine kjerneoppgaver i organisasjonen nettop for å unngå at slike situasjoner som vi har sett i dette tilfellet oppstår.

Det er spesielt at dommerne i NFF som skal forvalte NFFs Fair Play-regler nå får NFF til å fremstå som handlingslammet og lite opptatt av at disse reglene følges.

Hillsborough - sårene som aldri gror


Etterlatte etter Hillsborough-tragedien foran St George's Hall i Liverpool i april i fjor etter at en rettskjennelse i Warrington la skylden for tragedien på politiet. AFP PHOTO / PAUL ELLIS
 

Det er i dag 28 år siden de tragiske Hillsborough-drapene. 96 mennesker mistet livet i forbindelse med semifinalen i FA-cupen mellom Liverpool og Nottingham Forest på Sheffield Wednesdays hjemmebane, Hillsborough. Den tragiske hendelsen har samlet byen, men sårene gror aldri helt.

Den siste uken har vi blitt minnet om hvor dypt Hillsborough-tragedien sitter hos folka i Liverpool. Etter at Everton-spiller Ross Barkley ble slått ned på byen etter kampen mot Leicester City i forrige uke skrev The Sun-kommentator Kelvin MacKenzie at Ross Barkley både var dum og lignet på en gorilla. Mellom linjene kunne vi lese at Barkley fortjente bank. I etterkant har det kommet fram at Barkleys bestefar var fra Nigeria og at kommentaren kunne oppfattes både injurierende og rasistisk. Men det er egentlig et sidespor i denne saken.

Kelvin MacKenzie er ingen hvem som helst i Liverpool og The Sun er ikke hvilken som helst avis i Merseysidebyen. Fire dager etter Hillsborough-ulykken i 1989 skrev The Sun under overskriften The Truth at sannheten bak ulykken var at det var Liverpool-supporterne selv som sto bak tragedien. OG: det var Kelvin MacKenzie som var redaktør av denne avisen. Denne forsiden og avisens redaksjonelle linje fikk Liverpools befolkning til å boikotte den Murdoch-eide avisen og til at ingen i byen tar avisens navn i sin munn. Fortsatt omtales den som The S**.

I februar i år valgte Liverpool FC å nekte The Sun adgang til sine kamper og treninger etter ønske fra de etterlatte etter Hillsborough-drapene i 1989 og hendelsen med Ross Barkley har fått mange til å be om at Everton gjør det samme. Det går en grense for ytringsfrihet også for hardbarka fotballsupportere.

Det viktigste som har skjedd det siste året er uten tvil rettskjennelsen i Warrington i Yorkshire for et knapt år siden, der de etterlatte etter det som skjedde i Sheffield endelig fikk bekreftet at det var politiet som hadde skyld i tragedien og ikke supporterne selv. De kunne kalle det som skjedde 15. april 1989 for drap og ikke bare en ulykke. Da kjennelsen kom runget You Never Walk Alone ut fra rettslokalene i Warrington og gledestårene sprutet.

Jeg er selv Everton-supporter og har flere ganger sett hvordan Everton- og Liverpool-tilhengere har stått samlet mot makthavere og tabloidpresse i denne saken. Og jeg husker fortsatt FA-cupfinalen i 1989. Skjebnen skulle ha det til at nettopp disse to lagene møttes i denne finalen.

Everton tapte 3-2 mot Liverpool etter ekstraomganger, i det som kan kalles reservenes kamp. Stuart McCall ble historisk som første innbytter som scoret to mål i en FA-cupfinale, men det holdt ikke mot John Aldriges' ene og innbytteren Ian Rush? to mål. Bittert. Men jeg husker også at jeg på en måte unnet Liverpool seieren. Årsaken er selvfølgelig Hillsborough-ulykken, eller Hillsborough-drapene som vi kan kalle det i dag.

Jeg husker godt tv-bildene som utspant seg og da dødstallene begynte å tikke inn og hjerteskjærende scener rullet over tv-skjermen tenkte jeg ikke mer på Evertons muligheter i Europa-cupen. Everton var på den tiden et av Europas beste lag, men fikk ikke spille i Europa, blant annet på grunn av Heysel-tragedien i 1985 da 39 Juventus-supportere ble drept i forkant av Europacup-finalen mellom Juventus og Liverpool. Jeg brekker meg fortsatt når jeg ser tv-bildene fra Hillsborough (og Heysel) og jeg blir fortsatt kvalm når jeg tenker på hvordan de etterlatte og folka fra Liverpool ble behandlet etter tragedien.

Hillsborough-drapene bidro til stigmatisering av alle som bodde i Liverpool. På denne tiden ble folk fra Liverpool oppfattet som Hvite Niggere og problembarna i England, godt hjulpet av Margaret Tatchers holdninger til folka på Merseyside.

Hillsborough-drapene nøret oppunder dette og gjorde at The Sun kunne skrive det de gjorde om Liverpool-supporterne uten at mange utenfor Liverpool løftet brynene. Unger som var på klasseturer i Frankrike og Italia på 1990-tallet fikk ikke lov til å si hvor de kom fra, de fikk ikke lov til å ha på seg Everton eller Liverpool-drakter og ble faktisk bedt om å ljuge om hvor de kom fra.

Dette er historier som de fleste Everton- og Liverpool-supportere i Norge har et fjernt forhold til i dag. Men mange av oss har kjent på samholdet mellom de to klubbene på hver sin side av Stanley Park. Selv har jeg flere ganger gått bort til alle de blå flaggene og skjerfene som ligger foran minnesmerket utenfor Anfield Road og jeg har sittet side om side med Liverpool-supportere både på Goodison Park og Anfield Road og sett og følt at denne tragedien har knyttet de to delene av byen sammen.

Rettens kjennelse i april i fjor er et plaster på såret for de etterlatte, men jeg tviler på at det blir siste ord i saken. Nå venter erstatningssøksmålene og kanskje straff til dem som var ansvarlig for dette massedrapet.

Den lange kampen for rettferdighet er med andre ord ikke over, men det vi har sett til nå viser at hvis du sparker en scouser som ligger nede, så kommer han seg på beina igjen og sparker dobbelt så hardt tilbake.

#liverpool #everton #hillsborough

Idretten bør vurdere andre finansieringsordninger

Oslo 20170220.
Idrettspresident Tom Tvedt foran en Norsk Tipping kommisjonær ved Ullevaal Stadion.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Idrettspresident Tom Tvedt foran en Norsk Tipping kommisjonær ved Ullevaal Stadion. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix 


Uavhengig av om norske myndigheter innfører lisens på pengespill i Norge eller velger å beholde enerettsmodellen, så bør de nå seriøst vurdere om de skal be om penger over statsbudsjettet. Det er flere grunner til det.

Brennpunkt-dokumentaren Fanget av spillet, som ble sendt på NRK 4. april, illustrerer godt at Norsk Tippings spill kan føre til spillavhengighet og at ansvarlighetsregimet i norsk spillpolitikk ikke hindrer at de som blir spillavhengige går over til utenlandske konkurrenter som er langt mer aggressive enn den norske spillmonopolisten på Hamar. På den annen side utvikler Norsk Tipping stadig nye pengespillkonsepter for å konkurrere med de utenlandske selskapene. På den måten rustes Norsk Tipping til en konkurranse som ikke skal være der. Enn så lenge.

Dagens spillpolitikk har så mange hull at utenlandske selskaper håver inn milliardbeløp i et marked de ikke skal være i. Å kalle Norsk Tipping for monopolist er i dagens situasjon et narrespill.

Dagens situasjon gir regjeringen to alternativer: enten må de gjøre alvor av å stenge alle sluser til utlandet, ved for eksempel IP-blokkeringer av utenlandske nettsider og et effektivt forbud av utenlandske spillreklamer på norske tv-kanaler, eller de må regulere aktørene som i dag opererer ulovlig i Norge, altså innføre en lisensordning. Til regjeringen får summet seg kan norsk idrett pønske ut en ny finansieringsplan som ikke omfatter direkte overføringer fra overskuddet til Norsk Tipping.

I 2016 var overskuddet til Norsk Tipping på over 5 milliarder kroner og av dette fikk norsk idrett 2.422.597.000 kroner. Norges idrettsforbund fikk alene 660 millioner kroner av disse pengene. Det er mye penger, men for idretten er det ikke nok. Og det er i seg selv et argument for å tenke nytt om finansieringsordningen.

Idretten snakker hele tiden om etterslepet på anlegg. Det blir bare større og større og inntektene til Norsk Tipping greier aldri å dekke inn dette etterslepet. Det er det kun ekstrabevilgninger over statsbudsjettet som kan gjøre. Med en fastsatt sum hvert år i én stortingsperiode kan det bevilges mer penger enn det kommer fra Norsk Tipping og anleggssituasjonen kan løses. Hvis politikerne vil.

Idretten på statsbudsjettet frir idretten fra å forsvare norsk spillpolitikk. Stadig får vi historier om skjebner som sliter med spillavhengighet og milliongjeld og noen av disse skjebnene har lagt igjen pengene sine hos Norsk Tipping. Det er disse midlene som norsk idrett nyter godt av. Vi hører til stadighet at norsk idrett tok ansvarlighet på alvor da de gikk med på automatforbudet som ble innført i 2007 og som førte til at idretten mistet 700 millioner i inntekter.

Disse inntektene har idretten nå tjent inn igjen, blant annet som en følge av nye nettspill som er innført for å konkurrere med de utenlandske spillselskapene. Kanskje det hadde vært like ansvarlig i dag å frasi seg disse pengene, slik man gjorde da automatforbudet ble innført?

Velger norsk idrett bort direkte overføringer fra Norsk Tipping slipper de å ta ansvar for ansvarligheten til Norsk Tipping. Den kan de overlate til norske myndigheter.

Ved å fri seg fra Norsk Tipping fjerner idretten seg den tiltagende dobbeltmoralen de forfekter. Flere og flere særforbund straffer enkeltutøvere for at de inngår avtaler med utenlandske spillselskaper samtidig som de selger tv-rettigheter til tv-kanaler som tjener store penger på utenlandsk spillreklame. Uten disse reklameinntektene hadde ikke kanalene kunne kjøpe disse rettighetene. Dette er ikke noe annet enn dobbeltmoral og denne praksisen svekker idrettens moralske pekefinger i spilldebatten.

Idrettspolitikk og spillpolitikk er lite debattert blant norske politikere. Grunnen er enkel: pengene fra spill og til idretten går ikke over statsbudsjettet og blir derfor ingen kampsak i Stortinget. Frykten til idretten er at de vil bli nedprioritert i en budsjettkamp mellom sykehus og skoler. Derfor vil de beholde dagens ordning, selv om ordningen har mange huller. Dette er en holdning som viser idretten ikke har mye tro på sine egne argumenter om idrettens sterke stilling i det norske samfunnet. Da bør de i så fall finne nye argumenter.

#nif #norsktipping #tomtvedt #betting

Hvorfor kan ikke Norway Cup bare dreie seg om fotball?

SHANGHAI, KINA 20170408.
Statsminister Erna Solberg sparker i gang en fotballkamp for jenter under et besøk til Melong Middle school i Shanghai lørdag. Solberg er på offisielt besøk til Kina der gjenopptakelse av politisk og økonomisk samarbeid med Kina er hovedformålet med besøket. Denne skolen er en av de 14000 skolene som satser på jentefotball.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Erna Solberg innrømmer at hun aldri har vært god i fotball, men nå har hun dratt til Kina for å få lov til å delta på Norway Cup. Dummere kan det ikke bli!

Det er bare politikere som ikke skjønner hvor dumt det høres ut når du inviterer et fotballag fra Kina til Norge for å sette fokus på FNs bærekraftmål. Nettopp dette gjorde statsminister Erna Solberg da hun ankom Kina i forrige uke og inviterte det kinesiske jentelaget til Meilong Middel School i Shanghai til Norway Cup. Dette er Kina-politikk og har ingenting med bærekraft å gjøre.

PR-jippo. Solberg leder FNs arbeid med å utvikle de 17 bærekraftsmålene, blant annet for å utrydde sult og fattigdom innen 2030.

Til VG sier hun at:

- Sportssamarbeid er viktig og Norge har historisk veldig gode resultater innen kvinnefotball. Vi er veldig glad for å dele våre kunnskaper, selv om kineserne nok er mest interessert i å få lærdom som gjør at de kan ta gull i eget OL i 2022.

Med et slikt jippo føyer hun seg inn i rekken av politikere som vil bruke barneidrett, og i dette tilfellet fotball, for å fremme sine egne interesser, og samtidig viser hun svært liten kunnskap om barneidrettens viktigste verdi og også totalt mangel på fotballens stilling i Kina.

Dette dreier seg ikke om å unne barn fra Kina å komme til Norge for å spille fotball eller ikke. Tvert i mot. Men unger som kommer til Norway Cup og andre turneringer i Norge bør komme til Norge kun for å spille fotball og ikke være en del av et politisk omdømmeprosjekt. Det gjør ungene til gisler i en politikk de ikke har noen råderett over. Det gir også billige PR-poeng til et regime som Erna og hennes regjeringsfeller i Høyre var sterkt kritiske til for bare noen år siden. Det er vel kanskje hele poenget?

Det er verdt å minne om at det 13. bærekraftsmålet til FN er å stoppe klimaendringene, ikke bare utrydde sult og fattigdom som Erna fokuserte på da hun keitete sparket ballen mot lett sjokkerte elever på Meilong Middel School. Kamp mot sult og fattigdom er kanskje en av suksesshistoriene fra Kina de siste ti årene.

Lite bærekraftig. Å invitere et kinesisk lag til Norway Cup er i seg selv svært lite bærekraftig. De små jentene fra Shanghai bidrar til et negativt bidrag til CO2-regnskapet bare for at den norske statsministeren skal sole seg i glansen av kinesiske jenter på Ekebergsletta.

Kina ligger langt framme i klimakampen, men det er også her de største utfordringene i verden ligger. Samtidig er fotballen i Kina et trist skue, selv om den fotballinteressert kinesiske presidenten Xi Jinping har startet et storstilt fotballprosjekt som skal sørge for at Kina får fotball-VM og Kina vinner VM før 2030. For at Kina skal klatre på fotballhimmelen har Kina også satset kraftig på skolefotball. Ernas spark passer derfor perfekt inn i Xis fotballprosjekt, men hun kunne gjort mer.

Norway Cup er en fantastisk fotballturnering som i stor grad dreier seg om lek og fotball. Dette er et konsept som er helt ukjent i Kina. Fotballen i Kina er et sørgelig skue ? på toppnivå er den helt gjennområtten av kampfiksing og barnefotballen er svært dårlig utviklet.

Et godt tiltak fra arrangørene av Norway Cup og den norske regjeringen hadde vært å lære kineserne hvordan man arrangerer slike turneringer og verdien av dem. Da snakker jeg ikke om den politiske verdien av idrett. Det kan de fra før av alt om i Kina. Hva med regionturneringer i hele Kina som heter Norway Cup? Det hadde gitt andre fotavtrykk en de som kommer fra forurensing.

Norske myndigheters bruk av Norway Cup for å pusse på sin egen fasade er ikke noe nytt for denne regjeringen. Da Arbeiderpartiet ledet regjeringen for noen år siden brukte de Norway Cup for å hvitvaske krigføringen i Afghanistan.

Krig og fotball. Samtidig som norske militære styrker var i trefninger og engasjert i Faryab-provinsen i Afghanistan i 2009 og 2010, kjempet et guttelag fra samme provins i Norway Cup. Faryab United var invitert av forsvarsministeren. I 2009 spilte de i Brann-drakter og begge åra fikk de personlig hilse på forsvarsministerne Anne-Grete Strøm-Erichsen og Grete Faremo før de spilte sine åpningskamper. Brann-draktene var gitt av en Brann-frelst nordmann som tjenestegjorde i Meymaneh (forsvarsminister Strøm-Erichsen var fra Bergen og holder med Brann). Hvorfor ikke Faryab United-drakter? Det ville i hvert fall gitt tiltaket et skinn av veldedighet og kanskje gjort de afghanske gutta mer stolt av seg og sitt lag?

Begrunnelsen fra Forsvarsdepartementet for å invitere dette regionlaget var å bygge gjensidig tillit mellom Norge og Afghanistan og mellom nordmenn og afghanere. Dette tiltaket minnet også mer om nasjonal omdømmepolitikk enn om et tiltak for tillitsbygging over landegrensene. Det er ingen grunn til å tvile på at laget fra Høybråten og Stovner som hadde et spesielt ansvar for gutta fra Afghanistan i 2009, spillerne fra Afghanistan og lagene som slo og ble slått av Faryab United fikk nye perspektiver på livet etter å ha møtt hverandre på fotballbanen. Mellom disse oppsto det sikkert gjensidig tillit og respekt, men jeg er redd for at tilliten som eventuelt ble skapt i dette enkelttilfellet druknet i blodet til den uskyldige afghaneren som ble drept av norske styrker samme uke som Faryab United kom til Norge for første gang.

Mitt hovedpoeng er: hvorfor kan ikke jenter som kommer til Norway Cup få slippe å være en del av et politiske prosjekt og bare spille fotball, snappe bilder til vennene hjemme og få nye Facebook-kjærester? Det er bærekraftig nok. Vi trenger ikke statsministre som utnytter dem politisk og stikker fra fotballbanen når jentene er dratt hjem.

#kina #norwaycup #ernasolberg

hits