Doping er fortsatt den største overskriften i friidretten

Almaz Ayana etter seieren på 10.000 meter i London. Foto: Rainer Jensen/dpa

 

Før åpningen av VM i friidrett i London sa presidenten i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF), Sebastian Coe at friidrettens største problem ikke var doping, men at friidrettsfamilien hadde problemer med å fange interessen til ungdommen. Det er en tvilsom påstand. Doping kobles til alle de store prestasjonene under VM i London, så langt.

Massive avsløringer

Samme helg som friidretts-VM startet publiserte britiske Guardian, tyske ARD og nederlandske journalister en reportasjeserie om doping i Etiopia, blant annet om hvor lett det er for etiopiske løpere å kjøpe EPO på apoteket i Addis Ababa. Og Netflix hadde premiere på dokumentaren Icarus som avslører hvordan sjefen for antidopinglaboratoriet i Moskva, Grigorij Rodsjenkov sørget for at russiske utøvere, som var en del av et statsorganisert dopingprogram, ikke ble tatt under OL i Sotsji. Dette dopingprogrammet startet under OL i London 2012. Avsløringene som har kommet om russiske doping de to siste årene førte til at Russland ikke fikk delta i friidrett under OL i Rio i 2016.

I forkant av friidretts-VM i London i år har engelske Mail on Sunday også kjørt en stor serie med artikler om doping under OL i London i 2012 og de har avdekket at en tredjedel av alle medaljene under lekene i London kan knyttes til doping, enten fordi utøvere før eller etter lekene i London har blitt tatt for doping eller at de har samarbeidet med trenere eller leger som knyttes til doping. To av disse trenerne, Jama Aden og Alberto Salazar, har trent briten Mo Farah (vinneren av 10.000 meter og tidenes mestvinnende lagndistanseløper). En av dem som har dopingdommer bak seg er amerikaneren Justin Gatlin, som slo Usain Bolt i sitt siste individuelle løp som friidrettsutøver.

Gatlin, den onde?

Justin Gatlin ble buet under forsøkene, under 100-meterfinalen og på seiersseremonien og har av mange blitt plukket ut som den onde i kampen mot den gode Usain Bolt. Gatlin er to ganger utestengt for doping, først ett år for feil bruk av ADHD-medisin og deretter 8 år for bruk av steroider, en dom som senere ble redusert til fire år. I mangelen på stjerner i friidrettssirkuset bygget Nike blant annet opp Gatlin igjen som Bolt største konkurrent (som blir sponset av Puma) i forkant av forrige friidretts-VM og bidro dermed til en fortelling om det gode mot det onde i friidretten, alt for å skape oppmerksomhet om friidrett. Men Galtin er langt fra DEN onde i dagens friidrettssirkus.

Totalt er det 31 tidligere dopingtatte utøvere i friidretts-VM i London.

Liste over utøvere som deltar i VM i London og som tidligere har en dopingdom (Kilde: Sporting Intelligence)

 

Og Justin Gatlin er ikke den eneste sprinteren som er tatt for doping, han er snarere regelen som bekrefter unntakene. Av de 30 beste tidene på 100 meter er det bare ni tider som er rene og alle tidene tilhører Usain Bolt.

 

Liste fra 2013 over der beste tidene på 100 meter og dopingtatte (Kilde: Speed Endurance)

Ufrivillig mistanke mot Bolt

Tidligere i år ble det avslørt at IOC hadde holdt tilbake positive dopingprøver fra OL i Beijing i 2008 og at flere av dem tilhørte sprintere fra Jamaica. I ARD-dokumentaren til den tyske journalisten Hajo Seppelt innrømmer WADA og IOC at de etter re-tester av dopingprøver fra OL i Beijing i 2008 fant små mengder av steroidet clenbuterol i prøvene til mannlige jamaicanske sprintere.

Clenbuterol-verdiene var så lave at IOC og WADA valgte å ikke informere verken utøvere eller nasjonale olympiske komiteer. Årsaken til at de lot prøvene ligge, hevder de, var at prøvene kunne være positive fordi utøverne hadde fått i seg steroidet gjennom maten de spiste i Kina. Dette er en påstand som dokumentaren prøver å motbevise.

Siden verken WADA eller IOC valgte å ikke fortelle om denne hemmelige listen og fortsatt ikke har fortalt hvem det gjelder sørget de ufrivillig å rette søkelyset mot Usain Bolt. Bolt er aldri tatt for doping, men det er mange av hans lagkamerater, blant annet Yohan Blake som kom på plassen bak Usain Bolt i hundremeterfinalen under VM i London. Han var det ingen som buet på.

Liste over utøvere fra Jamaica som er tatt for doping

Farah i søkelyset

Mo Farah er kanskje tidenes langdistanseløper med sine 9 strake OL-eller VM-gull i distanser han har stilt opp på. Men under VM i London orker ikke å snakke med pressen fordi han er lei alt snakket om doping. Farah er aldri tatt for doping, men har i flere år vært knyttet til trenere som har vært knyttet til doping. I tillegg har han vært på grensen til å bli straffet for brudd på antidopingreglementet.

Farah vant et suverent gull på 10.000 meter i London og ble hyllet på samme måte som da han tok to OL-gull på samme arena for fem år siden. Etter løpet droppet han pressekonferansen og unnskyldte seg med at han måtte til doktoren for å sjekke smerter han hadde i beinet.

Istedenfor snakket han med et utvalgt britisk pressekorps dagen etterpå og var derfor sikker på at det ikke kom noen ubehagelige spørsmål om hans mangeårige trener Alberto Salazar. Hvorfor legger Storbritannias største friidrettsstjerne opp et slikt opplegg? Det bidrar bare til at mistanken mot ham forsterkes. For den har vært der i noen år, nå.

Mo Farah var en middelmådig langdistanseløper inntil han møtte Alberto Salazar. Etter at den tidligere maratonløperen tok over som trener for Farah har han vært nesten uslåelig i seks år. Farah har også flyttet til Portland i Oregon og blitt en del av Nike-prosjektet som Salazar er en viktig del av og som har fått sterke anklager om doping mot seg. Salazar er i dag under FBI-etterforskning mistenkt for å ha gitt sine elever ulovlige injeksjoner og var ikke til stede i London da Farah tok VM-gullet.

Det siste året er det avslørt at Farah skal ha fått en injeksjon med energitilskuddet L-Carnitine før London maraton i 2014, men det ble ikke registrert i dopingregisteret av Farahs leger. Det var Salazar som anbefalte injeksjonen og han hevder at dosen ikke var ulovlig. Og ifølge dokumenter lekket av de russiske hackerne Fancy Bears tidligere i år skal det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) også ha mistenkt Farah for doping fordi han hadde unormale utslag i dopingpasset sitt i 2015, men han ble fjernet fra mistanke i april 2016. Dette er anklager som ligner de som kom mot Henrik Ingebrigtsen like i forkant av VM og som ikke trenger å være et bevis på doping.

Før OL i London i 2012 misset Farah to hjemmebesøk av dopingjegerne fordi han etter eget utsagn ikke hørte at de ringte på døra hans. Hadde han unnlatt å åpne døra en tredje gang hadde han blitt utestengt på grunn av brudd på dopingreglementet. I tillegg har Farah løyet om sine forbindelser til den etiopiske treneren Jama Aden som tidligere i år ble arrestert med EPO i kofferten.

Dette snakkes det om i London. Kanskje er det urettferdige anklager, men da hjelper det ikke å gjemme seg fra pressen.

Det etiopiske vidunderet

Den etiopiske 10.000-metervinneren Almaz Ayana trenes ikke av Jama Aden (som er fra Somalia, samme land som Farah opprinnelig kommer fra) og begge er mistenkeliggjort på grunn av det slette antidopingarbeidet som er foretatt i Etiopia (som Aden oppholder seg mye i) fordi eliteløpere har enkel tilgang til for eksempel EPO. Ayana vant med nesten en runde i London, selv om hun ikke hadde løpt en eneste internasjonal konkurranse siden hun knuste alle langdistanserekorder under OL i Rio i fjor sommer.

Under OL i Rio slo Almaz Ayana verdensrekorden til kinesiske Wang Junxia fra 1993, en rekord som ingen trodde var ren i 1993. Kineserne sa i 1993 at de hadde oppnådd resultatet med hard trening og store inntak av skilpaddeblod. Senere har Wang innrømmet at alle de kinesiske løperne på den tiden var med i et omfattende dopingprogram. Rekorden var med andre ord for god til å være sann. Og jeg gjentar at den rekorden ble slått med 14 sekunder.

At den kinesiske rekorden fra 1993 ble slått med 14 sekunder er ikke det mest fantastiske, det spektakulære er at ingen har vært nærmere verdensrekorden enn 22 sekunder i årene etter 1993, før Ayana slo den i 2016.

Almaz Ayana er egentlig 5000 meterløper og gulløpet i Rio var hennes andre 10.000 meter noen gang. Hun løp den første 5.000 på 14.47.10 og den andre på 14.30.35. Den siste 5.000 meteren var raskere enn den olympiske rekorden på 5000 meter og tiden hadde holdt til gull på tre av de fire siste olympiske 5.000-meterne.

Etter den knusende seieren på 10.000-meteren i VM i London i år sa Johan Kaggestad til TV2:

- Vi vet jo ingenting om henne. Men vi vet jo at nummer to i går, Tirunesh Dibaba, har brukt dopingetterforskede Jama Aden som agent i alle år. Etter at han havnet i klisteret i fjor, har hun sprunget sakte.

- Jeg blir mistenksom når man ikke engang puster med munnen, sier Kaggestad.

Jeg våger påstanden om at de unge kommer til friidretten, når doping ikke lenger blir hovedtema hver gang det er et stort friidrettsmesterskap. Det er friidrettens største problem.

#friidrett #IAAF #usainbolt #justingatlin

Derfor kjøper Paris Saint-Germain Neymar

A sign welcoming Brazilian soccer star Neymar is set up outside the Paris Saint Germain shop in Paris Friday, Aug. 4, 2017. Neymar was set to arrive in Paris on Friday the day after he became the most expensive player in soccer history when completing his blockbuster transfer to Paris Saint-Germain from Barcelona for 222 million euros ($262 million).(AP Photo/Michel Euler)

Paris ønsker Neymar velkommen. REUTERS/Christian Hartmann

PSG greier aldri i verden å tjene inn de to milliarder kronene de skal ha brukt på kjøpet av Neymar og det er heller ikke sikkert at de vil vinne Champions League med Neymar heller. Det er ikke det kjøpet av Neymar handler om.

Det er mange grunner til at Neymar ønsker seg til PSG. De mest nærliggende er penger og at han ønsker å bli den største stjerna på et lag som kan hevde seg i Europa. I Barcelona har han falt i skyggen av Messi. Nå skal han sole seg i penger fra Qatar.

Handelen av Neymar er uten sidestykke. Prisen er selvsagt høy fordi markedsverdien er høy og Qatar har en stor lommebok, men også fordi utkjøpsklausulen var enorm. Dette salget kommer også til å sette i gang en debatt om Financial Fair Play er mulig når statlige aktører blar opp penger og advokater blir satt på saken for å få handelen i havn.

Via Qatar Sports Investments (QSI) - som kjøpte PSG i 2011 og som ligner litt på det norske oljefondet - har ikke PSG bare kjøpt en spiller som skal prestere på banen, de har også kjøpt en ambassadør for fotball-VM i 2022. Det er en del av kjøpsavtalen.

Fall i oljeinntektene til Qatarde siste årene og økende bekymring for kostnadene til VM i 2022 gjør kjøpet av Neymar enda mer spesielt. To milliarder kroner er også mye penger for Qatar i økonomiske nedgangstider.

Sportslig kan det godt hende at PSG tjener på dette kjøpet, men det er likevel noe som skurrer. De siste to årene har ikke PSG satset stort på kjøp av store stjerner. De to største kjøpene er Julian Draxler fra Schalke og Angel Di Maria fra Manchester United. Det har gitt suksess i hjemlig liga, men ingen suksess i Champions League. Hadde Champions League vært et hovedmål kunne man ha brukt 2 milliarder kroner på en annen måte og styrket laget i flere lagdeler.

Neymar-salget fra Barcelona må ses i en politisk kontekst. De siste månedene har Qatar nok en gang kommet i sterk konflikt med sine nabostater Saudi Arabia, Emiratene, Egypt og Bahrain som har anklaget Qatar for å stå i ledetog med terrorister. Det har ført til at flere land har kuttet de diplomatiske båndene til Qatar og til at grensen til Saudi Arabia er stengt.

Midt i denne konflikten vil kjøpet av Neymar være en gladhistorie fra Qatar og ta bort mye av den negative oppmerksomheten.

Barcelona og det spanske fotballforbundet har vært negative og kritiske til Qatars måte å få Neymar til PSG på. Samtidig er det verdt å huske på at Qatars investeringsfond (QSI) i mange år var tungt inne som sponsor i Barcelona, det samme var Qatar Airways. Det er mange som logrer når Qatar vifter med lommeboka. Denne gangen Neymar som har blitt en politisk brikke i et stort spill enten han liker det eller ikke.

Qatar investerer stort i idrettsklubber og mesterskap fordi de tror at det vil bidra til at de ikke havner i væpnet konflikt med sine naboland. Det er med andre ord ikke bare mål Neymar skal bidra med i PSG, han skal også hindre at Qatar taper kampen mot sine naboland. Det er et stort ansvar for en liten brasilianer.

#neymar #Brasil #fotball #Barcelona #psg

Derfor har fotball-EM vært positivt for norsk fotball


Nederland med suksess på hjemmebane. Foto: Andreas Selliaas


Danmark slo Tyskland i fotball-EM og kan dermed havne i finalen mot Nederland. Norge hadde begge lagene i gruppespillet og skulle det skje at de to lagene når finalen, kan det være en slags trøst for en skuffet norsk gjeng.

Til tross for de svake resultatene i dette mesterskapet og pessimismen som raskt har bredt seg i og utenfor landslaget etter en vel optimistisk tone i forkant av mesterskapet, mener jeg at fotball-EM i Nederland har vært en suksess for norsk kvinnefotball på fire områder.

  1. Mer kunnskap til sofafolket. TV-dekningen til TV2 og NRK har vært veldig god og ved siden av at seertallene har vært gode har vi neppe hørt og sett et bedre ekspertkorps kommentere norsk landslagsfotball før. Lise Klaveness, Tom Nordlie, Siri Nordby, Solveig Gulbrandsen og Lene Mykjåland har med kritisk blikk og stor kunnskap formidlet det som skjer ute på banen i et fotballfaglig perspektiv, med store pedagogiske evner og med insideinformasjon som er ganske unik. Det de formidler er kanskje kjent for oss som har sett fotball i mange år, men den økte interessen for kvinnefotball gjør at nye seere nyter godt av denne kunnskapen. Vi har fått høre hvorfor Norge ikke har greid å spille i diamant, hvorfor mangel på kantspill ikke får det beste ut av vår største stjerne på topp og hva som skjer når de norske kvinnene faller for sent ned i boksen. Ikke bare leverer kommentatorene varene under kampene, men Klaveness og Gulbrandsen har også skrevet gode artikler i etterkant der de utdyper sitt syn på spillestil, laguttak og identitet. Noen ganger kan det hende de er alt for kritiske og nærsynte, to av lagene vi møtte i gruppespillet er på nippet til å nå finalen begge to, men poenger er at tv-publikummet får innblikk i hva som er god og dårlig fotball og hva som skal til for at Norge skal prestere bedre. Dette gir økt forståelse til et nytt fotballpublikum og vil øke interessen for det som skjer på banen.
  1. Realitetssjekk. Det kan synes som et paradoks at samtidig med en nedadgående formkurve for både norske klubblag i Europa og det norske landslaget så har oppmerksomheten for og søkelyset på norsk kvinnefotball økt. En forklaring er at Norge faktisk har noen av verdens beste fotballspillere på laget i Ada S. Hegerberg og Caroline Graham Hansen. Denne kombinasjonen har ført til at norsk presse har satt søkelys på hvorfor for eksempel disse to spillerne har blitt så gode og hvorfor kurven til norske lag peker nedover. Det har gitt gode artikkelserier i for eksempel VG og Aftenposten om hvor dårlig kvinnefotballen i Norge er forvaltet siden gullalderen på 1990-tallet. Vi har hørt historier om VM-pokalen som ble borte, hvordan utenlandske storklubber integrerer kvinnefotballen i sin ordinære klubbdrift, skjevfordelingen mellom spillerutviklere for gutter og jenter, mangel på overføringer fra medieavtalen NFF har osv. At NFF legger opp Eliteseriekamper samme dag som Norge spiller åpningskamp mot Nederland er bare et symptom på NFFs manglende satsing på kvinnene. At de har med seg så få drakter at de ikke får bytte drakter med motstanderen etter kampen, likeså. Dette søkelyset må bare føre til endringer. Det er positivt.
  1. Øyeåpner. God mediedekning, gode ekspertkommentatorer og et kritisk søkelys har fått oss til å få opp øynene for det som skjer utenfor Norge. Mye av det vi har sett i kampene fra Nederland har hatt et veldig høyt nivå. Vi har sett gode tekniske gode taktiske ferdigheter hos mange av lagene. At noen kamper er kjedelige, ser jeg på som et kvalitetsstempel. Årsaken til at nivået har blitt høyere finner vi blant annet i hvor spillerne på de forskjellige lagene spiller til daglig. Ada S. Hegerberg spiller i Lyon og får det samme tilbudet som herrene der. Det samme gjelder Caroline Graham Hansen i Wolfsburg. Og mye av suksessen til europeiske klubblag og mange av landslagene ligger i denne formen for integrering. Ser du på oversikten over hvilke klubber som har flest spillere i EM ser du tegninga: Wolfsburg (14), Barcelona og Lyon (12), Bayern München og Montpellier (11) og Arsenal (10). Hadde norsk fotball vært ledende burde Stabæk, LSK og Vålerenga stått på denne lista, også. Det er denne utviklingen Norge må følge for å hevde seg på et europeisk nivå. På samme måte som en liten jente som ønsker å bli god skal få de samme mulighetene som guttene må elitesatsingen også synkroniseres. Det tjener alle på.
  1. Et nytt fotballpublikum. Jeg har ikke oversikt over sammensetningen av tv-publikummet, men min egen erfaring er at mange jenter sitter og ser på kampene Norge spiller og at også mange flere gutter ser på kvinnefotball på samme måte som de ser herrefotball. Ikke sjelden hører jeg gutter som skryter og lar seg imponere av det som foregår på banen i Nederland. Det skulle bare mangle, men det viser kanskje også at vi har en tendens til å krisemaksimere når vi først setter i gang med kritikken. Som fotballturist i Nederland opplevde jeg også at sammensetningen av publikum var annerledes enn på andre kamper og turneringer jeg har vært på. Her møter du stort sett familier og det minner meg om publikumssammensetningen vi ser på når Norge spiller håndballkamper. Det mener jeg er en fin utvikling. Det er dette som er fotball til folket, hvis utviklingen fortsetter på denne måten

De fleste ekspertene som vurderte Norges sjanser før mesterskapet sa nettopp at Norge både kunne ryke ut av mesterskapet før det egentlig begynte eller de kunne nå helt til finalen. Danmark og Nederlands innsats viser at Norge var i en vanskelig gruppe, uten at man trenger på å bruke det som en unnskyldning for Norges svake innsats. Der tror jeg vi heller skal skylde på manglende kampform, usikkerhet i laguttaket og taktiske feildisponeringer, egentlig feil som det er lett å luke ut.

En hovedinnvending mot den nye formasjonen som den svenske landslagstreneren Martin Sjögren har innført (eller har prøvd å innføre) det siste halve året, den såkalte diamanten, er at den ikke fungerer mot gode lag hvis arbeidskapasiteten ikke er høy nok og du ikke greier å holde ballen lenge nok. De som har kommet med disse innvendingene har fått rett.

Men det er ikke bare Norge som har fått denne kritikken, mangfoldige mesterskapsvinner Tyskland røyk ut for Danmark i kvartfinalen og er kanskje den største bomben i dette mesterskapet. Jeg snakket med en i det tyske analyseteamet da vi var i Utrecht, et analyseteam som også består av den tidligere tyske landslagstreneren Sylvia Neid.

De mente at Tyskland ikke var like solide som før, blant annet fordi laget var ungt og fordi den ferske tyske landslagstreneren Steffi Jones hadde innført mer ballbesittende fotball. De fikk også rett. Men de mister ikke troen på at de kan komme tilbake. Det bør ikke vi heller gjøre hvis vi tar lærdom av det som skjedde under mesterskapet.

#fotball #weuro17 #nff
 

Louis Van Gaal: - Kvinnene mer disiplinerte en menn


Engasjert Louis Van Gaal. Foto: Andreas Selliaas.
 

Utrecht/Stadion Galgenwaard:

Nederland 1 - Norge 0

Det var stor frustrasjon i den norske leiren utenfor Stadion Galgenwaard i går kveld. Å tape for vertsnasjonen kunne vært enkelt å svelge hadde prestasjonen vært god, men det var den ikke. Norge ble utspilt og hadde bare to skudd på mål, Nederland hadde nesten ti ganger så mange sjanser og viste en kampglød som kan bringe dem helt til finalen.


Kampen mellom Nederland og Norge var utsolgt.
 
Det var særlig tre ting som frustrerte spillere, enkelte i det norske støtteapparatet og det norske kommentatorkorpset som gikk av seg frustrasjonen utenfor stadion etter kampen.
  • Tomme for krefter. To av spillerne så ut til på få krampe før det hadde gått 70 minutter og bortsett fra Ingrid Hjelmeset var det ingen som presterte 100%. Det setter spørsmålstegn ved forberedelsene til kampen.
  • Null bredde i spillet. Formasjonen 4-3-2-1 ga null kantspill. Det førte til at to av våre største stjerner ? Caroline Graham Hansen og Ada S. Hegerberg ? ikke kom ordentlig inn i spillet. Graham Hansen er best på kanten, men der ble det aldri spilt baller og Hegerberg ble hele tiden løpende med ryggen mot mål. Det setter spørsmålstegn ved taktikken.
  • Frustrerte spillere. Norge spilte med en helt ny midtbane. Maria Thorisdottir ble satt på midtbanen, en posisjon hun ikke har bekledd på to år og Andrine Hegerberg som har vært mye brukt på midtbanen i oppkjøringen til mesterskapet fikk ikke spille noen ting. Og Maren Mjelde ? som et samlet ekspertkorps mente burde spille sentralt på midtbanen ? ble satt i midtforsvaret. Slike disposisjoner kan gå ut over lagmoralen og lojaliteten til treneren.

I den nederlandske leiren var det bare smil og latter etter kampen. Den tidligere keeperkjempen Hans Van Breukelen, som er fra Utrecht og som i dag er teknisk direktør i det nederlandske fotballforbundet, var et stort smil der han gikk og leide på sin oransjekledde ledsager utenfor stadion og den ellers så autoritære Louis Van Gaal stilte villig opp på bilder sammen med forbipasserende og tok seg også tid til en prat med undertegnede.


Louis Van Gaal analyserer Nederland-Norge. Foto: Valdemar Magnus Selliaas
 

- Stemningen på dagens kamp var like god som på herrenes Champions League-kamper, jeg ble imponert, sier Van Gaal.

Jeg tviler på at den forrige Manchester United-treneren og treneren som har over 20 trofeer med klubber som Ajax, AZ Alkmaar, Barcelona og Bayern München fikk med seg Twitter-debatten som Ingeborg M. Hanssen satt i gang i går kveld, da hun skrev at banen var for stor for kvinnene. Van Gaal hadde en annen innfallsvinkel og var langt mer positiv til jentenes holdninger utpå banen sammenlignet med guttas holdninger.

- Jeg liker det jeg ser på banen. Når dommeren blåser i fløyta, så aksepterer spillerne dommerens avgjørelse.

- Kvinnene spiller i realiteten flere minutter enn menn fordi mennene hele tiden klager på dommeren. Kvinnene spiller kanskje ti minutter lengre enn mennene på grunn av dette.



Twitter-debatt om damefotball.

Om hva seieren til Nederland har å si for kvinnefotballen i Nederland er Van Gaal mer usikker på.

- Nederlenderne kommer bare når de vinner, så det er vanskelig å si noe om akkurat nå.

Lous Van Gaal melder seg også på i debatten om utviklingen av damefotball og kommer med et stikk til Norge.

- Norge var tidligere ute med kvinnefotball enn Nederland. Norge er i utgangspunktet et bedre lag enn oss, men de femten siste årene så har nederlandsk damefotball vokst og utviklet seg mye og tatt igjen Norge, sier Van Gaal.

Om kampen i går kveld sier han:

- Den første omgangen var de like gode, begge land kunne skåre. I andre omgang var Norge i svært dårlig forfatning. Jeg er lei meg for at jeg må si det til deg fra Norge, sier han med et smil om munnen.

Ingen av spillerne på det norske laget utmerket seg, ifølge Van Gaal som har tatt seg et friår fra fotballen etter at han fikk sparken fra Manchester United.

På Nederland peker han ut to spillere: Anouk Dekker med nummer 6 på ryggen og Jackie Groenen med nummer 14 på ryggen.

- Anouk Dekker gjorde ingen feil og hun sentret gode 40-50 meterspasninger, valgte alltid de rette løsningene og var hele tiden godt orientert bakover. Jackie Groenen var også god. Hun var veldig kreativ og er en spillertype vi trenger i fotballen.

På spørsmål om Nederland kan vinne EM, svarer Van Gaal:

- Nei, fordi vi må slå Tyskland og det tror jeg blir for mye.

Nederland var gode og Norge så ut til å ha nerver på et fullsatt stadion her i Utrecht. Nå er det viktig at Norge erkjenner feilene som ble gjort, rydde opp i rufsete forsvarsarbeid og andre unoter og slå Belgia på torsdag.

#fotball #weuro2017 #NFF

Norges viktigste landslag



Utrecht er klar for å ta i mot det norske landslaget. Foto: Andreas Selliaas
 

Utrecht/Stadion Galgenwaard: - Fy faen hun skyter hardt!, roper vi alle tre i munnen på hverandre.

Vi sitter en voksen og to barn, to gutter og en jente, en jente som opplever sitt livs drøm og en far og en bror som tar del i denne drømmen. Vi har sett Emilie Haavi lage kremmerhus bak den norske keeperen. Skuddet er hardt. Du kan sammenligne med hvem du vil. Utagbart.

Vi er på den åpne treningen til det norske landslaget før den viktige åpningskampen mot vertsnasjonen Nederland. Kampen er utsolgt og du ser på det norske landslaget at de begynner å glede seg, men samtidig ser du at alvoret begynner å sive inn. Selv verdensstjernen Ada Hegerberg gjør et par mottaksfeil.

Det er fire år siden Norge tok et overraskende sølv i EM i Sverige, et sølv som kunne vært gull hadde vi satt straffesparkene vi fikk. Det er fire år siden jenta som sitter ved siden av meg med stjerner i øynene og som ser stjernene sine på kloss hold skrev et leserinnlegg i Aftenposten Junior om hvor lite tv-tid fotballjentene fikk sammenlignet med gutta. Et leserinnlegg som fikk støtte av daværende kulturminister Hadia Tajik og som fikk oppslag i Aftenposten Senior. Det har skjedd mye siden den gang.


Avslappet fotosesjon før siste trening i Utrecht. Martin Sjögren (til venstre), Valdemar Magnus Selliaas, Nils Johan Semb, Maren Mjelde og Elida Magnus Selliaas. Foto: Andreas Selliaas.
 

For to år siden gjorde Norge en skuffende innsats i VM i Canada, både spillemessig og plasseringsmessig, etterfulgt av en periode med landslagstrener Roger Finjord som fikk et spilleropprør mot seg fordi flere av spillerne på laget ikke taklet hans væremåte og fordi han ikke overbeviste en spillergruppe med flere store fotballpersonligheter om at han var fotballfaglig kvalifisert til jobben.

Nå er det svenske Martin Sjögren som skal forsvare EM-sølvet. Da vi tre møtte landslaget i forkant av treninga på Stadion Galgenwaard virket landslagsledelsen avslappet og i godt humør. Spillerne virket fokuserte og sa de var godt forberedt. Det er et godt utgangspunkt. Selv om det ser ut som harmonien i laget er tilbake og at troppen har med en god miks av rutinerte spiller, stjernespillere og nye stjerneskudd er Sjögren avhengig av å løse problemene laget hans har avslørt i forsvar, blant annet i siste treningskamp mot Frankrike, og finne et alternativ til diamantformasjonen når Norge møter raske kontringslag, slik vi også fikk se mot Frankrike.

De fleste i det norske trenerapparatet og ledelsen i NFF tok seg tid til en prat med oss utenfor stadion før pressekonferansen og den åpne treninga. Som journalist og kommentator har jeg vært hard i klypa mot udugeligheten i NFF i flere år, men de skal ha skryt når de fortjener det. Vi hadde en hyggelig fotballfaglig prat med Nils Johan Semb, Bjarne Berntsen, Pål Bjerketvedt, Heidi Støre og Jan Ove Nystuen før de gikk inn til sine gjøremål.


Drømmen om å bli fotballstjerne. Foto: Andreas Selliaas
 

Den yngre garden fikk også en hyggelig prat med kaptein Maren Mjelde og Ada og Andrine Hegerberg før de gikk inn for å finpusse detaljene før de skal i aksjon i morgen.

Og det er her jeg mener at dette landslaget viser seg som Norges viktigste landslag. Skuldrene er senket og fotball er fotball. Det er kort vei fra fotballproffer i klubber som Lyon, Chelsea, Birmingham og Boston Breakers til gutter og jenter i Bøler IF. Det er kort vei fra topp til bredde. Vi møter vinnerhuer som også har hodet på rett plass. Det er noe med jentefotballen. Det er noe stort.


Stjernemøte. Foto: Andreas Selliaas
 

Og for jenta som sover i Lyon-drakta til Ada Hegerberg og som har brukt opp all gigabyten til morfar på hytta for å se gjennom det som er av arkivopptak av heltene som i dag går ut på matta i Utrecht er dette landslaget det viktigste i verden.

En dag drømmer hun om å skyte like hardt som Emile Haavi i en viktig kamp. Alle som ønsker å bli gode i fotball har en slik drøm.

#fotball #euro2017 #nff

Dokumentene som feller FIFA-bossene

KOMMENTASJE:

 

For ett år siden var jeg sammen med Jan Jensen i Ekstra Bladet med på å avdekke en vanvittig konspirasjon i Kuwait. Nå har amerikanske myndigheter fulgt i våre spor.

Den siste av mange korrupsjonsskandalen i FIFA er, tro det eller ei, den største som er avdekket til nå. Gjennomlesing av anklagene som statsadvokaten i Brooklyn New York Bridget M. Rohde framsatte i slutten av april i år er så drøye at man nesten må gni seg i øynene. Det er ikke pengesummene som er det mest sjokkerende, men personene som er involvert og måten korrupsjonen har foregått på. Men vi har kanskje egentlig sluttet å la oss sjokkere av korrupsjon i FIFA?

LES MER HER: Nå ser det enda mørkere ut for FIFA og IOC

 



Rapporten som knytter mektige personer i FIFA og annen internasjonal idrett til korrupsjon.

 

Dramatisk vending i FIFA-korrupsjon

Den dramatiske vendingen i korrupsjonsanklagene mot folk i FIFA startet i forrige uke da statsadvokaten i Brooklyn, New York bekreftet at Richard Lai, som er medlem i FIFAs revisjonskomité (audit & compliance committee), komitéen som skal sørge for at korrupsjon oppdages, og president i fotballforbundet i Guam, hadde innrømmet å ha mottatt mer enn 850.000 dollar i bestikkelser i tidsrommet 2009 til 2014, fra en gruppe ledere knyttet til FIFA, det asiatiske fotballforbundet (AFC) og den asiatiske olympiske komité (OCA) og det kuwaitiske fotballforbundet (KFA). Penger skal være overført til Richard Lais konto i større eller mindre beløp og under påskudd av på være penger til å utvikle fotballen i Guam. Pengene ble aldri brukt til å utvikle fotballen på den amerikanske kolonien, men gikk rett i lomma på Lai. Og han rapporterte aldri til FIFA eller andre forbund om at han hadde fått pengene.

Usual suspects

I anklageskriftet til Bridget M. Rohde er fire anonymiserte personer nevnt som hovedarkitektene bak bestikkelsene som Richard Lai fikk for å påvirke FIFA-presidentvalget i 2011 og presidentvalget i AFC i 2013. Presidentvervet i AFC ga på den tiden automatisk plass i FIFAs eksekutivkomité (FIFAs styre).

Selv om de fire personene er anonymisert er det ikke vanskelig å identifisere tre av personene.

  • Den ene er Muhammad bin Hammam fra Qatar som ble regnet som arkitekten bak fotball-VM til Qatar i 2022 og som i 2011 ble utestengt fra all fotballaktivitet på grunn av korrupsjon og senere utestengt på livstid.
  • Den andre personen er sjeik Ahmad al-Sabbah fra Kuwait som er regnet for å være en av de mektigste idrettstoppene i verden og som blant annet er president for OCA, president i forbundet fore nasjonale olympiske komiteer (ANOC), IOC-medlem og inntil nylig medlem i FIFAs eksekutivkomité.
  • Den tredje personen er Husain al-Musallam fra Kuwait som i mange år har vært sjeik Ahmad al-Sabahs høyre hånd, blant annet som generaldirektør i OCA og med viktige verv i det kuwaitiske fotballforbundet. Han er også visepresident i det internasjonale svømmeforbundet (FINA) og stiller til valg som president denne sommeren.
  • Den fjerde personen er vanskelig å identifisere, men skal være en betrodd person i OCA.

Vitnemålet til Richard Lai og anklagen til statsadvokaten i Brooklyn fikk Ahmad Al-Sabah til å frasi seg alle vervene i internasjonal fotball i forrige, også fra valget til FIFAs Council som finner sted i Bahrain i denne måneden. Selv nekter han for alle anklagene. Sentralt i korrupsjonssaken som nå rulles opp er Kuwait og sentrale kuwaitiske idrettstopper.




Identifiseringen av de som bestakk Richard Lai.
 

Firerbanden

I fjor jobbet jeg sammen med Jan Jensen fra Ekstra Bladet og Nick Harris i Mail on Sunday med en stor sak om Kuwait. Utgangspunktet var at Kuwait var utestengt fra nesten all internasjonal idrett og vi mente at det lå politiske motiver bak. Vi hadde tilgang til et omfattende skriftlig materiale bestående av eposter, brev, etterretningsrapporter og lydopptak.

I vår gjennomgang av dette materialet gikk fire personer igjen og med svært tette bånd til hverandre. To av disse var sjeik Ahmad Al-Sabah og Husain al-Musallam. En annen av de fire var Patrick Hickey fra Irland som har hatt en sentral plass i IOC i mange år og inntil han ble tatt for billettsvindel i Rio i fjor sommer var president i Den europeiske olympiske komité (EOC). Alle disse tre satt også i den olympiske solidaritetskommisjonen (Olympic Solidarity Commission) som ble ledet av Ahmad Al-Sabah. Den fjerde personen var sjeik Ahmad Al-Sabahs bror. Tre av de fire mektige herrene i denne firerbanden var altså fra Kuwait.

Firerbanden hadde bare stor formell makt i form av mange, innflytelsesrike lederstillinger i internasjonal idrett, men de hadde også kontroll på store pengesummer. Organisasjonene ANOC, OCA og EOC som de styrte som sin egen butikk disponerte nesten 500 millioner dollar av IOCs solidaritetsfond over en fireårsperiode. Samtidig har de stor makt over IOC-president Thomas Bach.

 


Faksimile fra Ekstra Bladet av oversikten vi gjorde av
maktpersoner som var involvert i utestengelsen av Kuwait.
 

Hovedkvarter for bestikkelser

Sjeik Ahmad Al-Sabah, som tilhører den kuwaitiske kongefamilien, har vært OPC-leder og hatt mange ministerposter i Kuwait, inngikk i 2006 en avtale med myndighetene i Kuwait om at hovedkvarteret til OCA skulle ligge i Kuwait City. Avtalen innebar også disposisjon av store landområder der det ble bygget et stort kjøpesenter, og alle ansatte i OCA fikk diplomatisk immunitet. Vi har også dokumenter på at OCA hvitvasket penger og brukte kjøpesenteret som skalkeskjul for ikke-olympisk vireksomhet. Det er fra dette hovedkvarteret av bestikkelsene til Richard Lai har kommet fra.

Denne avtalen ønsket ikke myndigheten i Kuwait å forlenge og samtidig som Ahmad Al-Sabah ble ydmyket fordi han på riksdekkende tv måtte si unnskyld til det kuwaitiske for å ha fabrikert et statskupp mot emiren av Kuwait førte til at han satt i gang en storstilt hevnaksjon for å straffe Kuwait. Det førte til at Kuwait ble utestengt fra OL og fra en mengde internasjonale særforbund.

Da Jan Jensen og jeg var i Kuwait i fjor vår snakket vi med flere parlamentsmedlemmer, ledende politikere og grupperinger som jobbet i det skjulte for å svekke sjeik Ahmad Al-Sabahs innflytelse i internasjonal idrett. Alle vare overbevist om at sjeik Ahmad Al-Sabah misbrukte sin innflytelse i internasjonal idrett.

Kuwaitisk tospann

I dette spillet kjørte sjeik Ahmad Al-Sabahs og Husain al-Musallam i tospann. Vi fikk tilgang til et brev Husain al-Musallam skrev til IOC 24. april 2015 der han ber om at det iverksettes sanksjoner mot Kuwait og fra september begynte internasjonale forbund å utestenge Kuwait. Det startet med FIFA, så fulgte IOC og andre forbund etter, men det kom aldri noen troverdig begrunnelse. En av dem som tok beslutningen i IOC var ingen ringere enn Patrick Hickey, en av sjeikens nærmeste samarbeidspartnere og en del av firerbanden.



Eposten som startet utestengelsen av Kuwait.

Abdullah Al-Turaiji, formannen som hadde ansvaret for å granske forretningsvirksomheten i OCA, var tydelig i sin tale da vi snakket med ham i det kuwaitiske parlamentet.

- Det er sjeik Ahmad Al-Sabahs skyld at Kuwait er suspendert fra IOC og FIFA. Det er hevn fordi han måtte si unnskyld til emiren. Han tok sporten som gissel og ønsker å presse myndighetene i Kuwait til å forlenge avtalen om å beholde OCA-hovedkvarteret i Kuwait City.


Abdullah Al-Turaiji sammen med undertegnede og Jan Jensen i det kuwaitiske parlamentet.

Da vi tok kontakt med Ahmad Al-Sabah og Husain al-Musallam for å få en kommentar om disse beskyldningene fikk vi aldri svar. Men vi fikk svar fra OCAs pressesjef Jeans Zhou Jian som tok avstand fra alle påstandene om de to. Han mente at angrepene var politisk motivert.

I etterforskningen som er satt i gang av amerikanske myndigheter mot Richard Lai og som knytter sjeik Ahmad Al-Sabah og Husain al-Musallam til omfattende korrupsjon kan ikke snakkes vekk av en pressesjef. Nå må de snart personlig stå til rette for det som kommer fram i amerikanske rettsaler og som vi var med på å avsløre for ett år siden.

#korrupsjon #kuwait #IOC #FIFA

Useriøst forslag om å fjerne verdensrekorder i friidrett


Omstridt forslag: Den europeiske friidrettspresidenten Svein Arne Hansen
under Sport Integrity Global Alliance (SIGA) i London 30. januar 2017.


Den europeiske friidrettspresidenten Svein Arne Hansen har som et ledd i kampen mot doping foreslått at alle friidrettsrekorder som er satt før 2005 skal slettes. Det er en veldig dårlig idé.

Hans forslag gjelder i utgangspunktet europeiske rekorder, men forslaget har fått støtte fra Sebastian Coe, som er president i det internasjonale friidrettsforbundet, og blir forslaget vedtatt, vil alle de internasjonale rekordene i friidrett før 2005 bli slettet. Planen er å slette disse rekordene fra 1. januar 2018.

Skulle det skje betyr det for eksempel at Sverige mister to europarekorder (Stefan Johanssons rekord på 20k i kappgang fra 1992 og Patrik Sjöbergs høyderekord fra 1987) og Danmark én europarekord (Wilson Kipketer på 800m i 1997), men også Jonathan Edwards fantastiske verdensrekord i tresteg (1995), Paula Radcliffes verdensrekord i maraton (2003), Mike Powells utrolige verdensrekord i lengde (1991) og Javier Sotomayors verdensrekord i høyde (1993) blir slettet.

Hovedargumentet bak dette forslaget er at dopingprøver tatt før 2005 ikke er lagret og derfor ikke kan analyseres på nytt. Det er et meget tynt argument.

Her er seks grunner til at dette er et dårlig forslag:

Rammer uskyldige. Ser du på lista over europa- og verdenskrekorder er det opplagt noen rekorder som ikke er tatt på ærlig vis, særlig rekordene som er tatt på 1980-tallet og tidlig 1990-tall. Spørsmålet er om det er et godt nok argument for å fjerne alle rekordene som er satt i denne perioden og helt fram til 2005? Hovedproblemet med dette forslaget er at man mistenkeliggjør alle verdensrekordholdere før 2005. For en kyniker er det sikkert helt greit: var ikke alle dopa på den tida? Et juridisk argument er derimot at også i idretten bør tvilen falle tiltalte til gode. Dette forslaget rammer alle utøvere som tok rekorder på ærlig vis, uansett hvor få det er. Derfor blir det for lettvint av det europeiske friidrettsforbundet å si at dette er en nødvendig, men ikke ønsket konsekvens av dette tiltaket (collateral damage). Det de egentlig sier er at de ikke bryr seg om utøverne.

Hva med lederne? Også denne gangen er det fokus på utøverne når man skal rydde opp i dopingen. Mange av utøverne som har uttalt seg om det drastiske tiltaket til Svein Arne Hansen sier at de ikke bare blir mistenkeliggjort, men også at de mister inntekter fordi de ikke lenger kan promotere seg som verdensrekordholder når de skal holde foredrag eller når de skal inngå reklameavtaler. Svein Arne Hansen, Sebastian Coe og mange andre ledere har vært med i friidretten i en mannsalder og flere av dem har vært tett på utøvere som har tatt verdensrekorder før 2005. Hva med å lage en liste over trenere og ledere som var med på verdensrekordene før 2005? Som en sympatiaksjon?

Hva med medaljene? Flere av rekordene som skal slettes ble tatt under mesterskap, også under olympiske leker. Hvis lederne i internasjonal friidrett virkelig mener noe med forslaget sitt bør de vel frata disse utøverne medaljene også? Hvis ikke de gjør det viser de egentlig bare at forslaget er et PR-tiltak for å vise handling, men ikke tar konsekvensene av forslaget fullt ut.

Frikjenner alle etter 2005. Ved å sette en strek ved 2005 er man også i fare for å frikjenne dopede utøvere som tok verdensrekorder etter 2005. Jeg nekter å tro at alle dopingprøvene som er tatt av verdensrekordholdere etter 2005 blir analysert på nytt. På den andre siden oppstår det noen absurde situasjoner skulle tiltaket innføres. Kenenisa Bekele har verdensrekordene på 5000m og 10000m. Den første satt i 2004 og den andre i 2005. Det betyr at en verdensrekord blir stående og den andre blir slettet. Endrer dette kampen mot doping?

Skygger for det virkelige problemet. Så lenge dopingproblemet fortsatt er stort hjelper det ikke å slette gamle rekorder. Alle avsløringene de siste årene om omfattende doping i russisk, tyrkisk, etiopisk og kenyansk friidrett viser med all tydelighet at toppene i internasjonal friidrett ikke har tatt dopingproblemet på alvor. Enten har de vært ekstremt blåøyde eller de har sett gjennom fingrene på dette området. Begge deler er svært ille. Det internasjonale friidrettsforbundet, med Sebastian Coe som leder, er i dag midt oppi en sak der hans forgjenger er mistenkt for å presse penger ut av dopede utøvere og IOC og WADA ble bare for et par uker siden avslørt for å ha skjult positive dopingprøver som ble tatt av jamaicanske sprintere under OL i Beijing. Der tok blant annet Usain Bolt verdensrekord på 100m. I dette perspektivet er gamle rekorder satt før 2005 et svært lite problem. Man kan ikke rydde opp i dopingproblematikken ved å se tilbake. Først må man se til seg selv og så må man se framover.

CAS. Dette er en sak som definitivt vil bli prøvd i idrettens voldgiftsrett (CAS). Den saken tror jeg friidrettstoppene skal slite med å få gjennomslag for. Det tror jeg de har glemt å tenke på i denne saken.

Svein Arne Hansens forslag ligner mest et PR-tiltak for å vise handling, men det har ingen verdi så lenge han og andre ledere i friidretten ikke tar dagens dopingkamp på større alvor. Dette er egentlig et tiltak som bare gavner to grupper. For det første sponsorene som kan kaste seg på utøvere som har mulighet til å erstatte gamle verdensrekorder. For det andre russerne som kjemper en desperat kamp for å oppnå litt balanse i regnskapet. En sletting av verdensrekorder basert på en dato rammer blindt og russerne kan derfor slå seg til ro med at mistanken ikke bare ligger på dem lenger. 

#doping #friidrett

Nå ser det enda mørkere ut for FIFA og IOC

KOMMENTASJE:

Denne uken trakk den kuwaitiske sjeiken Ahmad Al-Sabah seg fra alle vervene han har i internasjonal fotball, også fra valget til FIFAs Council som finner sted i Bahrain i neste måned. Det er dramatisk for FIFA og IOC.

Årsaken er at han er knyttet til omfattende korrupsjon i asiatisk fotball. Denne saken har større sprengkraft enn korrupsjonssakene mot Sepp Blatter, Michel Platini og alle andre FIFA-bandittene til sammen. Den kan rett og slett sprenge FIFA og IOC i filler.

FIFA-revisor innrømmer bestikkelser

Den dramatiske vendingen startet i forrige uke da statsadvokaten i New York bekreftet at Richard Lai, som er med i FIFAs revisjonskomité (komitéen som skal sørge for at korrupsjon oppdages(!)) og president i fotballforbundet i Guam, hadde innrømmet å ha mottatt mer enn 850.000 dollar i bestikkelser i tidsrommet 2009 til 2014, fra en gruppe ledere knyttet til det asiatiske fotballforbundet (AFC).

Lai skal ha hjulpet med å identifisere personer som kunne bestikkes og målet var å få kontroll på det asiatiske fotballforbundet (AFC) og på den måten få innflytelse i FIFA. Sjeik Ahmad Al-Sabah er ikke nevnt med navn i statsadvokatens uttalelse, men det er stor grunn til å anta at han er en av fire navngitte personer i tilståelsen.

I tiltalen mot Lai er blant annet én person knyttet til den asiatiske olympiske komité (OCA), som sjeiken har vært president for i 26 år, nevnt. Den asiatiske olympiske komité (OCA) er en paraplyorganisasjon for 46 asiatiske nasjoner. Da Lais tilståelse og tiltalen ble kjent trakk sjeik Ahmad Al-Sabah seg fra alle fotballverv, også fra valget til FIFA Council som finner sted i Bahrain neste måned. Han nekter for alle anklagene, men at Ahmad Al-Sabah trakk seg styrker imidlertid mistanken.

Til nå er over 40 personer knyttet til FIFA anklaget og mange dømt for korrupsjon, men dette er første gang at anklagene når Asia. Og det kan vise seg å være den mest omfattende vendingen i det korrupsjonsbefengte FIFA. Sentralt i disse anklagene er bestikkelser i forbindelse med valg til det asiatiske fotballforbundet (AFC).

Mystiske eposter

I forbindelse med opprulling av en omfattende sak om korrupsjon, maktspill og statskupp i Kuwait for litt over et år siden, kom Jan Jensen i danske Ekstra Bladet og Nick Harris i Mail on Sunday over eposter som knytter Ahmad Al-Sabah til korrupsjon i FIFA. Disse epostene sendte vi inn til FIFAs etiske komité og nå kan det se ut som disse dokumentene er en del av etterforskningen til både statsadvokaten i New York og til FIFAs etiske komité.

LES OGSÅ: FIFA officials probing Olympic Council of Asia over allegations of interference in football elections in the region 

I epostene vi fikk tilgang til var det blant annet en korrespondanse mellom Amer Elamani, en sentral person i den OCA, og presidenten for Kirgisistans fotballforbund, Dastan Konokbaev. Mailutvekslingen finner sted på begge sider av presidentvalget til det asiatiske fotballforbundet som fant sted i mai 2013 og som ble vunnet av sjeik Salman fra Bahrain og som fikk helhjertet støtte av sjeik Ahmad Al-Sabah fra Kuwait.



Bilde: utdrag fra en av epostene som nå er gjenstand for etterforskning.

 

Som betaling for denne støtten endret sjeik Salman valgreglene før valgene til det asiatiske forbundet i 2015 og sikret på den måten at sjeik Ahmad Al-Sabah fikk plass i FIFAs eksekutivkomité (nå Council) og gjorde det mulig for ham å stille til valg som FIFA-president om han ønsket det.

Sjeik Salman stilte opp mot Gianni Infantino under FIFA-presidentvalget i februar i fjor og tapte, men er fortsatt president i AFC og selv om han er beskyldt for omfattende menneskerettighetsbrudd i Bahrain er det han FIFA-kongressen i Bahrain i neste måned, der det skal velges nye medlemmer til FIFAs Council.

Ahmad Al-Sabah hadde ambisjoner om å bli FIFA-president, men disse ambisjonene fikk en alvorlig knekk da amerikanske og sveitsiske myndigheter arresterte dusinvis av FIFA-topper i 2015, noe som blant annet førte til at Sepp Blatter måtte trekke seg som FIFA-president. Nå ser det også ut som Ahmad Al-Sabah er ferdig i fotballen for godt.

I epostene vi fikk tilgang til står det listet opp en lang rekke prosjekter som det kirgisiske forbundet ønsker støtte til for å følge ønskene til OCA og det brukes offisielle og private epostadresser om hverandre. Da vi tok kontakt med OCA og sjeik Ahmad Al-Sabah fikk vi ingen svar på om hvordan vi skulle tolke disse epostene, men pressesjefen i OCA fortalte oss at de aldri hade gitt penger til det kirgisiske fotballforbundet. Dastan Konokbaev ga heller aldri noe svar på våre henvendelser. Det var disse epostene vi sendte FIFAs etiske komité og som de sa de skulle behandle.


Ekstra Bladets Jan Jensen og undertegnede i Kuwaits
parlament under granskingen av det vi etter hvert kalte Kuwait-konspirasjonen.
 

Innrømmet kupplaner

Sjeik Ahmad Al-Sabah er medlem i den kuwaitiske kongefamilien og har tidligere vært OPEC-leder, men falt i unåde hos det kuwaitiske folk da det ble oppdaget at han hadde fingerte et statskupp mot Emiren av Kuwait som et ledd i kampen om selv å bli Emir. Det førte til at han måtte be det kuwaitiske folk om unnskyldning på riksdekkende tv. Det var så ydmykende at han straks startet en hevnaksjon som førte til at over 15 kuwaitiske særforbund i dag er utestengt fra internasjonal idrett og til at Kuwait er utestengt fra OL. Kanskje ikke rart at sjeik Ahmad Al-Sabah blir omtalt som verdens mektigste idrettsboss?

 

Sjeik Ahmad Al-Sabah med ydmykende innrømmelse om fingerte kupplaner i 2015.

 

Denne saken viser at reformarbeidet i FIFA ikke er over og det fortsatt er mange lik i lasten i FIFA. Det viser også at de største gutta kanskje ennå ikke er tatt og når de først blir avslørt er det stor sannsynlighet for at de vil dra andre med seg i fallet. Viser det seg for eksempel at sjeik Ahmad Al-Sabah har tette bånd til Gianni Infantino (som det er stor sannsynlighet for) så kan vi si farvel til reformarbeidet i FIFA i denne omgang.

LES OGSÅ: FIFA-sheiken spredte oplysninger om kupplaner

Men dette er også en svært alvorlig sak for IOC. Sjeik Ahmad har vært med i IOC i 25 år og han er også president for de nasjonale olympiske komiteene (ANOC). Han skal også ha gitt flere hundretusen kroner i lån til IOC-medlemmet Patrick Hickey for å betale kausjon fordi han i fjor sommer ble arrestert og anklaget for omfattende billettsvindel i forbindelse OL i Rio.

Det samme gjelder her: faller sjeik Ahmad Al-Sabah tar han mest sannsynlig med seg andre i fallet og den som står mest lagelig til for hogg er IOC-president Thomas Bach. Og faller Thomas Bach brekker IOC nakken.

#IOC #FIFA #korrupsjon

Nådeløs og konstruktiv dopingrapport

Oslo 20170126.
Høring i dopingsaken mot Therese Johaug, januar 2017. Høringen i dopingsaken vedrørende Therese Johaug på Ullevaal stadion i Oslo torsdag.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix


Den siste rapporten om tiltak for å forhindre nye Johaug-saker er konkret, nådeløs og viktig. Spørsmålet er nå hvilke konsekvenser den får?

Rapporten Forskrivning av legemidler til toppidrettsutøvere eller Bahr-rapporten som ble overlevert idrettsstyret denne uken levner ingen tvil: antidopingarbeidet i norsk idrett har hatt mange huller. Rapporten underbygger mange av funnene i den såkalte astma-rapporten som kom etter alle avsløringene og påstandene i Martin Johnsrud Sundby-saken.

Det har vært stor diskusjon om vi kan snakke om systemsvikt i norsk idrett og særlig i Norges skiforbund når det gjelder antidopingarbeid på grunn av dopingdommene mot to av verdens beste skiløpere på kort tid, den ene tatt for feil bruk av astmamedisin og den andre for bruk av en salve som inneholdt et steroid. Jeg var en av dem som hevdet at astma-rapporten ikke var en friskmelding av skiforbundet i astma-saker, men fikk en diagnose som viste sykdomstegn.

Bahr-rapporten bygger på mange måter oppunder dette. Den nevner ikke systemsvikt, men følgende sitater gir ikke mange andre tolkninger enn alvorlig rutinesvikt eller potensiale for svikt når medikamenter skal foreskrives til utøvere:

«Olympiatoppens leger skal, dersom legen anser dette å være nødvendig, kontrollere legemidler opp mot relevante register (f.eks. felleskatalogen.no, WADAs register over forbudte preparater, Global DRO). Det foreligger ingen skriftlig rutine som pålegger legen slik kontroll og det er risiko for svikt i utførelse av kontrollen (min utheving). Det er også risiko relatert til at annen lege/tannlege skriver ut legemiddel uten å ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse for dopingreglementet og dermed skriver ut legemiddel som omfattes av dopingreglene (s. 17).»

«Det har også framkommet i risikoanalysen at det er vesentlig risiko for at utøvere ikke er klar over det strenge egenkontrollkravet eller ikke utfører egenkontroll av medikamenter som hun/han får av lege eller på annen måte (min utheving). Potensiell svikt i egenkontroll stemmer overens med funnene i Rapport fra granskningsutvalget oppnevnt for å granske medisinering av astma av 15.02.2017 (s. 17).»

Den omfattende listen over anbefalinger til særforbundene vitner også om at det er mye å gå på i antidopingarbeidet i norsk idrett, og dette tilfelle skiforbundet. Anbefalingene er blant annet at man må dokumentere gjennomført e-læringsprogram «Ren Utøver» og at stipendtildeling kan knyttes til at man har gjennomført e-læringsprogrammet, kraftig revidering av utøveravtaler (blant annet plikt til å ta vare på pakningene til medikamentene man bruker), årlig gjennomgang av medisinkofferter, plikt for leger til å konsultere kolleger når medikamenter skal skrives ut og innføring av et elektronisk journalføringssystem for at legene skal får mest mulig informasjon når de skal foreskrive medisiner, etablere tydelige rolle- og ansvarsbeskrivelser for aktørene i støtteapparatet relatert til medisinbruk. For å nevne noe.

I tillegg kommer omfattende anbefalinger til NIF, Olympiatoppen og Antidoping Norge.

Bahr-rapporten må tas imot med åpne armer i norsk idrett, selv om det sikkert smerter i enkelte kretser. Vi har hørt mange unnskyldninger og unnamanøvere fra norske idrettstopper det siste året. Etter å ha lest denne rapporten er det ikke rom for utenomsnakk. Blir noen tatt for brudd på dopingbestemmelsene etter denne rapporten (og astmarapporten) kan vi skylde på utøveren, på forbundets manglende kunnskaper og tiltak eller begge deler.

Men det store spørsmålet gjenstår: hvorfor satt man ikke i verk mange av disse tiltakene rett etter at man fikk Martin Johnsrud Sundby-saken? Da ville mest sannsynlig Therese Johaug ikke blitt tatt for brudd på dopingreglementet og fått en dopingdom? Det er kanskje den egentlige konklusjonen av Bahr-rapporten.

#johaug #doping #olympiatoppen

Hvor mange fotballspillere spiller på egne kamper?

File photo dated 14-01-2017 of Burnley's Joey Barton. PRESS ASSOCIATION Photo. Issue date: Wednesday April 26, 2017. Joey Barton has been suspended from all football activity for 18 months after admitting a misconduct charge relating to betting, the Football Association has announced. See PA story SOCCER FA. Photo credit should read Martin Rickett/PA Wire.
Burnley-spiller med bettingreklame.

 

Burnley-spilleren Joey Barton ble i går utestengt fra all fotballaktivitet i 18 måneder for å ha satt penger på 1260 spillobjekter i fotball i tidsperioden 2006-2013. 30 av spillene skal ha vært på kamper til lagene han selv spilte på. Kunne dette skjedd i Norge?

Få steder er det større dobbeltmoral i spillpolitikken enn i England. Det engelske fotballforbundet har lagt ned forbud mot at fotballspillere uansett nivå kan sette penger på fotballkamper. Samtidig er en av hovedsponsorene til det engelske fotballforbundet spillselskapet Ladbrokes og 10 av 20 Premier League-lag har spillselskaper som draktreklame. Nedover i divisjonene er det også flust med bettingreklame.


Oversikt over draktreklamer i Premier League.
 

Joey Barton er nesten mer kjent for slåssing og fyll enn for godt fotballspill i klubbene han har spilt for (han har spilt for Manchester City, Newcastle United, QPR, Marseilles og nå Burnley), noe han selv har innrømmet og som blant annet står beskrevet i boken Joey Barton. No Nonsense.

Da han kom til QPR i 2011 fikk han et slags bohemstempel fordi han på sin Twitter-konto la ut om alle sine kulturelle opplevelser. Nå er bohem-tilværelsen definitivt over. Det kan fotballkarrieren være, også.

Han har innrømmet alle de faktiske forholdene, men mener straffen er for streng. Han mener blant annet at alle bettingreklamene i engelsk fotball gjør fotballspillere sårbare for gambling-problemer. Det kan kanskje den tidligere norske fotballspilleren Claus Lundekvam skrive under på. Han gikk nesten til grunne på grunn av gambling og rusmidler da han spilte for Southampton.

Barton har fått en streng straff og det blir interessant å se om han får gjennomslag for ønsket om redusert straff, men det blir også interessant å følge med på debatten om hvilke konsekvenser det får for den ekstreme bettingeksponeringen fotballspillere i England blir utsatt for. Det er et stort tankekors at en av de største økonomiske bidragsyterne i engelsk fotball er bettingselskaper og at spillerne som ikke har lov til å spille på disse selskapene er de fremste eksponenten for denne industrien.

Det mest alvorlige med tilfellet Joey Barton er at han har spilt på kamper på lag som han har vært en del av. Han sier han aldri spilte på kamper som han selv har spilt, i så fall kunne han ha blitt mistenkt for kampfiksing. Og det bringer oss til Norge.

Reglene til NFF er litt mer liberale enn de engelske. I Norge er det ikke lov for fotballspillere å spille på kamper som du selv er tilknyttet, det vil si på lag du selv spiller på og heller ikke på andrelag eller lag som du kunne ha spilt på i samme klubb. Dette r kunnskap som de fleste toppspillere i Norge er klar over, men det er ingen garanti for at det ikke skjer.

Å spille på egne kamper er ikke automatisk kampfiksing, for eksempel hvis du spiller for å vinne. Spiller du for å tape er saken en annen.

I år er det ikke Tippeliga, men vi har fått Norsk Tipping-ligaen på fjerde nivå i Norge. Det betyr at fotballspillere på et nivå det sannsynligvis er flest amatører og med jobb ved siden av skal eksponere et produkt som de må holde seg unna når de selv spiller kamper. Gjør de det? Er kunnskapen stor nok om hva regelverket er i Norge og ikke minst: bryr du deg om regelverket hvis det er lettjente penger i vente? Jeg tror det er store mørketall.

Når får vi se den norske Joey Barton?

#kampfiksing #joeybarton #nff #norsktipping

hits