Stefan Johansen bør være et soleklart kapteinsvalg for Lars Lagerbäck

London, Storbritania 20170320.
Stefan Johansen kan bli landslagssjef Lars Lagerbäck nye kaptein til kampen mot Nord-Irland.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Landslagssjef og landslagskaptein? Stefan Johansen og Lars Lagerbäck på landslagssamling i London.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
 

Den ferske norske landslagssjefen Lars Lagerbäck har samlet sin første landslagstropp på Fulhams treningsanlegg Motspur Park, før sin første landskamp mot Nord-Irland i Belfast på lørdag. Hva passer vel bedre enn å gi Fulham-spilleren Stefan Johansen kapteinsbindet akkurat her?

For Stefan Johansen bør være det soleklare valget som svenskens forlengede arm på banen. Det er flere grunner til det.

Stefan Johansen er en lojal, men selvkritisk spiller. Da det stormet som verst rundt Per-Mathias Høgmo sto han fram i offentligheten og støttet landslagssjefen sin. Og der landslagskaptein Per Ciljan Skjelbred gikk til angrep på pressen for sine kritiske kommentarer møtte Johansen pressen med selvkritikk. Da Norge ble overkjørt mot Tyskland i september 2016 sa vikarierende kaptein Stefan Johansen at de måtte heve seg ti hakk i resten av kvalifiseringskampene og at det kun var på FIFA16 at han hadde blitt rundspilt like mye.

Stefan Johansen er kontinuiteten. Stefan Johansen er en etablert spiller på landslaget og har vikariert som kaptein de gangene Høgmos førstevalg Per Ciljan Skjelbred var skadet. Selv om Lagerbäck skal bygge opp sitt eget lag er det viktig å ikke rive alt opp med roten.

Stefan Johansen er en moden spiller. Den tidligere Bodø-Glimt, Strømsgodset og Celtic-spilleren har opplevd både suksess og motgang. Motgang han møtte i Celtic var tøff, men lærerik og motgangen på landslaget har han vist å takle bra. Når han nå glitrer i Championship viser han at han har evnen til å takle motgang og komme sterkt tilbake. Det er en evne som det norske landslaget trenger sårt og en lærdom som han kan overføre til andre.

Stefan Johansen er en ledertype. At han håndterer media bedre enn de fleste andre på landslaget er en styrke for Lars Lagerbäck utenfor banen, men vel så viktig er det hans lederevner på banen. Selv om Stefan Johansen ble byttet ut etter ca. en halv time i sin første Fulham-kamp denne sesongen har han etter hvert blitt en av ledertypene på Fulham. Han har etter hvert blitt en naturlig dødballtaker, han fordeler baller bedre enn de fleste og tar de harde løpene hjem når laget mister ballen. Han leder med å gå foran som eksempel. Noen vil sikkert hevde nivået i Championship er for lavt til å fremheve Johansen som en stor spiller, men jeg vil hevde at siden han får spille hver kamp og leverer godt på dette nivået i kamp etter kamp bør være mer enn godt nok for å gi de andre på landslaget selvtillitt.

Hva han sier i garderoben har jeg ikke mye greie på, men en del saftige gloser fra finnmarkingen er jeg sikker på han deler med sine lagkamerater jevnlig. Det kommer også godt med.

Skulle Lars Lagerbäck falle ned på Stefan Johansen som kaptein blir han den tredje Fulham-spilleren som får på seg kapteinsbindet på det norske landslaget. Fulham-spiller Brede Hangeland var landslagskaptein i seks år og John Arne Riise fikk to kamper som kaptein da han var Fulham-spiller (mot Tsjekkia og Hellas).

Alle gode ting er tre?

#NFF #landslaget #lagerbäck #stefanjohansen #bredehangeland #johnarneriise

Rødt kort til regelverket!

Oslo 20161229.
NM håndball, cupfinale herrer 2016: Elverum - Haslum HK. Elverums trener Mikael Apelgren under cupfinalen i håndball for herrer i Oslo Spektrum.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
KYNISK: Elverums trener Michael Apelgren innrømmer at fire av hans spillere fikk rødt kort med vilje i en eliteseriekamp søndag kveld. Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)
 

Herrelaget til Elverum Håndball er i hardt vær etter at Michael Apelgren innrømmer at fire av hans spillere fikk rødt kort med vilje i søndagens 30-22-seier i eliteseriekampen mot Lillestrøm i eliteserien. Årsaken var at han ville de skulle sone ferdig karantene før sluttspillet i håndball starter. Håndballforbundet har i en pressemelding sagt at de ser alvorlig på saken. Mitt råd til Håndballforbundet: la dette bli en sak om regelverk og ikke bare om moral.

Noen kommentatorer har antydet at dette er en form for kampfiksing. Det kan det være hvis utvisningene bevisst har ført til et bestemt resultat det er spilt penger på eller at det finnes spillobjekter hos internasjonale bookmakere der fire røde kort er et spillalternativ. Det har jeg ennå ikke sett bevis på. At disse spillerne må stå over neste kamp for å være klar til første sluttspillkamp er ikke noe argument for at det er snakk om kampfiksing i dette tilfellet. De samme fire spillerne kunne blitt spart i siste seriekamp for å være kampklare til den samme kampen.

Etter min oppfatning er det ikke umoral som gjør at Elverum pådrar seg røde kort med vilje. Treneren utnytter seg av et smutthull i regelverket fordi han mener det er det beste for laget. Dette er en problemstilling som alle som har vært med i turneringsspill står overfor: Hvordan få lettest mulig vei til finalen? Usain Bolt slakker av på farten i sine innledningsheat. Fotballag stiller med b-lag for å spare seg til viktige kamper. Noen lag setter inn reservelaget i kamper som gjør at de garantert taper fordi det gir dem en eller annen fordel. Men det er forskjell på å tape med vilje og å tape fordi man ikke stiller med de beste spillerne. Bryter alt dette med Fair Play eller er det en del av konkurransen?

Dette er selvfølgelig ikke optimalt, men jeg vil hevde at det er en del av konkurransementaliteten hos mange og den kan ikke kun endres med holdningsprogrammer om Fair Play. Regelverket må endres for at man skal få fjernet slike hendelser i framtiden. Apelgrens største problem er kanskje hva de andre spillerne på laget mener om det som har skjedd. Har han ikke tillitt til at de som må spille den siste seriekampen kan prestere i sluttspillet?

Utad er hovedproblemet til Michael Apelgren at han har vært ærlig om hva han har gjort. Jeg er sikker på at mange andre trenere har tenkt og gjort det samme som Apelgren, men ikke laget noe nummer ut av det: det som skjer i garderoben, blir i garderoben. Hva om han hadde sagt til sine spillere at han ville de skulle framprovosere utvisninger hos motstanderen? Hadde det skapt like store overskrifter? Kanskje skal han ha skryt for at han sier det som det er?

Det er andre gang på under en måned at norsk håndball havner opp i en diskusjon om Fair Play. I februar ble tidligere landslagskeeper Frode Scheie anklaget for å be guttelaget han trener om å tape med vilje. Dette mener jeg i så fall er langt mer alvorlig enn Elverums røde kort-strategi for å få med seg de beste spillerne når sluttspillet starter. Jeg veit ikke hva som skjedde i Scheies kamp og domsutvalget i Håndballforbundet har ennå ikke tatt en avgjørelse i saken. Uansett er det å be barn tape med vilje dårlig barneoppdragelse. Det samme skjer i fotballturneringer som Norway Cup der lag kalkulerer med tap for å komme til b-sluttspillet fordi du da kommer lenger enn i a-sluttspillet. Spørsmålet er om Apelgrens taktikk også er dårlig barneoppdragelse eller om man må skille mellom det som skjer i eliteserien og det som skjer på barnenivå.

Elverum tapte ikke med vilje, de vant kampen, og jeg mener at å pådra seg røde kort for å få spillere med i sluttspillet er et grensetilfelle som bør sette i gang en debatt i Håndballforbundet om regelverket de rår over.

Gi gjerne Michael Apelgren en bot for brudd på håndballforbundets fair play-regler, men ikke kast Elverum ut av sluttspillet. Sett han gjerne på tribunen i noen kamper, men ikke fordøm han i all evighet. Først og fremst burde håndballforbundet gjøre noe med regelverket sitt, slik at trenere ikke blir fristet til å ta slike avgjørelser i framtiden.

#håndball #elverum #håndballforbundet #apelgren

Raw Air er norsk hoppsports gullegg

Vikersund 20170319.
Stefan Kraft far Østerrike vant RAW AIR turneringen. Kamil Koch ble nummer to og tyske Andreas Wellinger tre i avslutningen i Vikersundbakken i søndagen.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

 

Vikersund. Anders Jacobsens hoppet glad og blid rundt i Vikersund på søndag. Ikke bare hadde han vunnet Mesternes Mester, han var også vitne til en fantastisk avslutning på Raw Air.

Selv ikke en fylleskandale på tampen av den norske hoppuka kunne ta fra den norske nyvinningen suksesstemplet. Den ti dager lange hoppkonkurransen tilfredsstiller filosofien til hoppsjef Clas Brede Bråthen om at Norge skal være en ledende hoppnasjon ikke bare i bakken, men også utenfor. Det er mange grunner til at Skiforbundet, hopp-Norge og det internasjonale hoppmiljøet kan være strålende fornøyd med det vi har sett på Lillehammer, i Trondheim og Oslo og til sist i spektakulære Vikersund den drøye uka hoppuka har vart.

To verdensrekorder (først 252 og så 253,5 meter) og spenning helt til siste hopp kronet en velorganisert og spennende hoppuke. Alle de norske hopperne og hopplederne jeg snakket med på avslutningsdagen skrøt uhemmet av opplegget til hoppuka. De slapp å tenke på transport av eget utstyr og kunne fokusere 100% på det de var der for og de var samtidig svært fornøyd med at alle utøverne fra alle nasjoner reiste sammen fra arena til arena. Den servicen får de ikke i den tysk-østerrikske hoppuka. Heller ikke de utenlandske utøverne.

Den sveitsiske hopplegenden Simon Amman fortalte meg over en kopp kaffe i tårnet på Vikersund-bakken (Vingen) at en kompakt turnering som den norske hoppuka, på slutten av sesongen, passet ham helt perfekt fordi det var lett å motivere seg til hvert enkelt renn. Han mente samtidig at dette var en turnering som viste fram de komplette hopperne. Ingen andre hoppuker har med skiflyging.

Den norske hoppuka viser at Norge kan arrangere store komplekse vinterarrangementer uten at man trenger å investere tungt i nye anlegg og at det er mulig å samarbeide over flere geografiske områder, også i Norge. Den største investeringen var kanskje å endre publikums plassering rundt hoppbakken på Lillehammer, slik at det ble bedre tv-bilder og til at de som var tilstede følte at de var mange nok.

Den viser også en dugnadsånd og lokalt engasjement som man ikke lærer gjennom opplæringsprogrammer i regi av Norges idrettsforbund eller høyskoleprogrammer og den viste at hoppmiljøet som har vokst fram i Norge - med Clas Brede Bråthen og Alexander Stöckl i spissen - er en helt unik gjeng i idretts-Norge. Før det individuelle rennet i Vikersund på søndag stilte hele hopplandslaget og landslagets støtteapparat opp som funksjonærer i Mini Raw Air, et hopprenn for over 60 unger ved siden av monsterbakken. De var verken redd for å bli smittet av basiller eller bli skadet før det viktige sisterennet i konkurransen. De var der for å leke.

Dette var første av tre planlagte hoppuker. Med noen justeringer kan dette konseptet vare evig. Rapportene jeg har fått fra de som har ansvaret for hoppuka er at de norske hopprennene har fått langt mer publisitet i utlandet enn de ordinære rennene i disse bakkene ellers ville fått. Jeg er ingen stor tilhenger av at den norske hoppuka kalles Raw Air - jeg kunne tenkt meg at den het bare den norske hoppuka - men navnet gir et internasjonalt sjvung og det kan være én av årsakene til at den gjør seg bemerket i utlandet. En annen er at hoppinteressen faktisk er større utenfor Norges grenser. Kanskje navnet er litt fremmendgjørende i Norge?

Publikumstilstrømmingen har vært god, men ujevn og hele turneringen hadde hatt godt av en pangstart, med fest og fyrverkeri og en mindre konkurranse som satt det hele i gang. Hva med å kalle første kvalifisering for en prolog slik de gjør i sykkel? Ledelsen av den norske hoppuka kunne også lagt større arbeid i å fortelle publikum underveis hvordan det lå an i sammendraget. Noen ganger var det vanskelig å følge med på hvor langt ned i bakken hopperne måtte lande for å hevde seg i sammendraget.

I forbindelse med den norske hoppuka har det ikke unaturlig vært noe støy. Om jentene skulle få hoppe i skiflygingsbakken har vært et betent tema. Alkoholservering et annet. Skulle egentlig Stefan Krafts verdensrekord blitt godkjent? Var han ikke nedi med rompa? Diskvalifikasjoner på grunn av irregulære hoppdresser og Daniel Andre Tandes ironiske gest til hoppjuryen skapte også noen krusninger. Bortsett fyllekjøringen som hendte siste dag, mener jeg at alle de andre konfliktene bare taler til hoppukas fordel. Det skaper engasjement og kan bidra til større interesse i Norge når hoppuka settes i gang neste år.

Da kan den også overskygge den tysk-østerrikske hoppuka.

#rawair #hopp #skiforbundet #vikersund #skiflyging

Godt at Martin Johnsrud Sundby holder seg hjemme fra Canada

Oslo 20170310.
Martin Johnsrud Sundby under pressemøtet i Holmenkollen fredag morgen. Sundby kommenterte hvordan CAS-høringen var: Du sitter der og føler at du har begått et drap.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
FOTO: Lise Åserud/NTB Scanpix
 

I hvert fall hvis vi skal følge konklusjonene i astmarapporten der Martin Johnsrud Sundby er en av hovedpersonene.

I pressemeldingen fra Skiforbundet het det i forrige uke at «Martin ønsker nå å ivareta familien, som har hatt en krevende tilværelse gjennom en lang og spesiell sesong». Det er på mange måter forståelig.

Alt peset rundt forstøverapparat, dopingdom og astmarapport det siste året tar på og når du ikke oppnår gullambisjonene under ski-VM i Lahti er det kanskje ikke så motiverende å dra på en ny mini-Tour til Canada? Johnsrud Sundby har uansett vunnet verdenscupen sammenlagt og taper lite økonomisk på å bli hjemme hos familien den aktuelle helgen.

Men Johnsrud Sundby kunne også ha brukt et helsefaglig argument for å bli hjemme. I det som senere har blitt kalt astmarapporten gir utvalget klare anbefalinger om å kutte ut Tour-formatet eller å endre konkurransekonseptet. I rapporten står det:

  • Det bør foretas en kritisk gjennomgang av konkurranseprogrammet gjennom en hel sesong. Utvalget legger til grunn at antall konkurranser kan være så vidt høyt at det kan diskuteres om ikke dette i seg selv kan innebære en helserisiko.
  • Vurdert ut fra hva som best ivaretar utøvernes helse, bør det vurderes om man i dag har en hensiktsmessig fordeling mellom sprint og distanserenn. Det bør også vurderes om sprintløpenes konkurranseform og løypeprofil utsetter utøverne for ekstra stor belastning.
  • Også vurdert ut fra hva som best ivaretar utøvernes helse, bør det vurderes om man skal ha færre tour-lignende konkurranser eller færre løp i hver tour.

Martin Johnsrud Sundby har medfødt astma og har ikke fått astma som et resultat av for stor belastning, men et tøft rennprogram kan framprovosere astmaanfall. Hvem har ikke hørt Martin Johnsrud Sundby hoste kraftig etter å ha gått i mål? Derfor er det greit at Martin Johnsrud Sundby holder seg hjemme fra Canada.

Når sesongen skal evalueres er det ikke bare Johnsrud Sundbys deltagelse i Canada og skiforbundets håndtering av Johnsrud Sundby- og Johaug-sakene som bør diskuteres, men også om en Tour-avslutning i Canada i det hele tatt burde vært på programmet.

Petter Northug jr. har ikke astma og det står ingenting i astmarapporten som tilsier at han ikke burde reise til Canada i år.

#Sundby #Northug #langrenn #astma

På tide at toppidrettssjefen gjør seg upopulær

RIO DE JANEIRO, BRASIL 20160821.
Sommer-OL i Rio 2016
Toppidrettssjef Tore Øvrebø fotografert under pressetreffet på Sambodromo Arena i Rio de Janeiro søndag.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
 

Den eksterne evalueringen av OL i Rio kan ikke tolkes på en annen måte enn som et kraftig spark i siden til toppidrettssatsingen i særforbundene. Under OL i Rio tok Norge bare fire bronsemedaljer.

Evalueringsgruppen, som besto av Elin Austevoll, Astrid Lødemel, Lars Tore Ronglan og Sindre Bergan, fortalte på pressekonferansen på Olympiatoppen i dag at kostnadene til OL har økt med 80 millioner fra 2006 til 2016. Av denne økningen har særforbundene fått 40 millioner. Samtidig viser tallene til evalueringsgruppa at den prosentvise økningen har gått ned. Mellom 2006 og 2012 økte budsjettene gjennomsnittlig med 11%, mens den i perioden etter bare har hatt en økning på 4%. Pengene som er tilført toppidretten har ikke gått til mer byråkratisering, skal vi tro det som ble lagt fram på Olympiatoppen i dag. Og når det rapporteres om økt aktivitet i denne perioden er det lett å konkludere med at økt aktivitet ikke automatisk fører til toppidrettsresultater. Har særforbundene satset for mye på bredde og vært for dårlig til å få fram enerne?

LES RAPPORTEN HER

Utgangspunktet til evalueringsutvalget denne gang er at Norge skal ta 8 medaljer i OL i Tokyo i 2020. Da mener Olympiatoppen og det eksterne utvalget at Norge må produsere utøvere som kan gi Norge ca. 30 medaljesjanser. Det er ikke realistisk hvis Olympiatoppen og norsk toppidrett fortsetter som i dag.

Det er alltid enkelt å be om mer penger, og selv om mer penger vil gjøre det lettere å produsere gode toppidrettsutøvere er ikke det nok. Organisering, treningsfilosofi og talentarbeid er viktige elementer i et slikt arbeid. Det er ikke mangfoldet av ishockeybaner og svømmehaller som har ført Norge fram i disse to idrettene de siste årene og antall roere i Norge er ikke hovedforklaringen på at Norge er en stor ronasjon. Ressursene må brukes på riktig måte for å få mest mulig ut av dem. Eller for å bruke rapportspråket: kapasiteten må økes for å øke uttellingen.

Norge er et lite land og jeg tror at utvikling av gode klubbmiljøer er en viktig forutsetning for at Norge skal utvikle gode utøvere i flere idretter. Landslagene og Olympiatoppen må ha tett samarbeid med lokale klubber ? både for å vise at de følger med på hva som skjer i lokalmiljøene, men også for å overføre kompetanse. Der har ishockey, svømming, kampsporter og skihopping vært gode. Fotballen utvikler seg i en annen retning. Det krever at særforbundene ikke bare tenker toppidrett på landslagene, men ser toppidrett som en del av den daglige klubbdriften. Ikke i form av tidlig spissing, men i form av kompetanseoverføring til grasrotnivået.

Evalueringsgruppa for OL i Rio har ikke vurdert hvilke idretter som gjør det bedre enn man skulle tro og har ikke diskutert om hvilke idretter som har noe å lære bort til andre. Det burde de ha gjort, fordi det egentlig ikke er mye nytt i denne rapporten. De konkluderer imidlertid med at Danmark gjør det bedre om sommeren enn folketallet skulle tilsi. Det i seg selv kan gi norske toppidrettsmiljøer dårlig selvtillitt.

Tallene og konklusjonene til evalueringsgruppa korresponderer godt med Tvedt-rapporten som kom etter OL i London i 2012. Der ble det ikke overraskende konkludert med at det er forskjell på vinteridretter og sommeridretter. At vi tar flere medaljer i vinter-OL enn i sommer-OL er ingen bombe. Heller ikke at det er de tradisjonelle vinteridrettene som dominerer den norske medaljefangsten i vinter-OL. Det som er påfallende både i 2012 og i dag er at det er idretter/forbund som kunne greid seg fint uten Olympiatoppen som greier seg best i vinter-OL (f.eks. langrenn og skiskyting), mens idrettene som høster gode plasseringer i sommer-OL ikke hadde greid seg uten OL og Olympiatoppen (som f.eks. roing og spyd). Konklusjonen man kan trekke av dette er at det er små idretter eller forbund (i norsk målestokk) som har mest å tjene på et overordnet toppidrettsorgan. Det gjelder også vinteridretter som ikke defineres som tradisjonelle vinteridretter. Når utvalget mener at det bør stilles klarere resultatmål (f.eks. medaljemål) blir dette faktum svært viktig.

Selv om det er morsomt å se håndballjentene vinne OL etter OL, gir lagidretter i sum dårlig uttelling på medaljestatistikken. For at Norge skal ta flere medaljer bør Olympiatoppen og utvalgte særforbund finne sammen om hvilke økonomiske prioriteringer de skal gjøre og hvilke idretter man skal satse på. Små idretter trenger prosentvis mindre penger for å øke prestasjonene mye og individuelle idretter har flere medaljesjanser enn lagidretter. Det er ting som må med i beregningen.

Det norsk idrett ikke trenger mer av nå er rapporter som forteller at vi er gode om vinteren og dårlige om sommeren. Det vi trenger er tøffe ledere som plukker ut idrettene som skal gi det norske folk store opplevelser i Tokyo i 2020. Det er på tide at toppidrettssjefen gjør seg upopulær.

#toppidrettssjefen #nif #Tokyo2020 #Olympiatoppen #Rio

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

hits