hits

P tide at toppidrettssjefen gjr seg upopulr

RIO DE JANEIRO, BRASIL 20160821.
Sommer-OL i Rio 2016
Toppidrettssjef Tore vreb fotografert under pressetreffet p Sambodromo Arena i Rio de Janeiro sndag.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
 

Den eksterne evalueringen av OL i Rio kan ikke tolkes p en annen mte enn som et kraftig spark i siden til toppidrettssatsingen i srforbundene. Under OL i Rio tok Norge bare fire bronsemedaljer.

Evalueringsgruppen, som besto av Elin Austevoll, Astrid Ldemel, Lars Tore Ronglan og Sindre Bergan, fortalte p pressekonferansen p Olympiatoppen i dag at kostnadene til OL har kt med 80 millioner fra 2006 til 2016. Av denne kningen har srforbundene ftt 40 millioner. Samtidig viser tallene til evalueringsgruppa at den prosentvise kningen har gtt ned. Mellom 2006 og 2012 kte budsjettene gjennomsnittlig med 11%, mens den i perioden etter bare har hatt en kning p 4%. Pengene som er tilfrt toppidretten har ikke gtt til mer byrkratisering, skal vi tro det som ble lagt fram p Olympiatoppen i dag. Og nr det rapporteres om kt aktivitet i denne perioden er det lett konkludere med at kt aktivitet ikke automatisk frer til toppidrettsresultater. Har srforbundene satset for mye p bredde og vrt for drlig til f fram enerne?

LES RAPPORTEN HER

Utgangspunktet til evalueringsutvalget denne gang er at Norge skal ta 8 medaljer i OL i Tokyo i 2020. Da mener Olympiatoppen og det eksterne utvalget at Norge m produsere utvere som kan gi Norge ca. 30 medaljesjanser. Det er ikke realistisk hvis Olympiatoppen og norsk toppidrett fortsetter som i dag.

Det er alltid enkelt be om mer penger, og selv om mer penger vil gjre det lettere produsere gode toppidrettsutvere er ikke det nok. Organisering, treningsfilosofi og talentarbeid er viktige elementer i et slikt arbeid. Det er ikke mangfoldet av ishockeybaner og svmmehaller som har frt Norge fram i disse to idrettene de siste rene og antall roere i Norge er ikke hovedforklaringen p at Norge er en stor ronasjon. Ressursene m brukes p riktig mte for f mest mulig ut av dem. Eller for bruke rapportsprket: kapasiteten m kes for ke uttellingen.

Norge er et lite land og jeg tror at utvikling av gode klubbmiljer er en viktig forutsetning for at Norge skal utvikle gode utvere i flere idretter. Landslagene og Olympiatoppen m ha tett samarbeid med lokale klubber ? bde for vise at de flger med p hva som skjer i lokalmiljene, men ogs for overfre kompetanse. Der har ishockey, svmming, kampsporter og skihopping vrt gode. Fotballen utvikler seg i en annen retning. Det krever at srforbundene ikke bare tenker toppidrett p landslagene, men ser toppidrett som en del av den daglige klubbdriften. Ikke i form av tidlig spissing, men i form av kompetanseoverfring til grasrotnivet.

Evalueringsgruppa for OL i Rio har ikke vurdert hvilke idretter som gjr det bedre enn man skulle tro og har ikke diskutert om hvilke idretter som har noe lre bort til andre. Det burde de ha gjort, fordi det egentlig ikke er mye nytt i denne rapporten. De konkluderer imidlertid med at Danmark gjr det bedre om sommeren enn folketallet skulle tilsi. Det i seg selv kan gi norske toppidrettsmiljer drlig selvtillitt.

Tallene og konklusjonene til evalueringsgruppa korresponderer godt med Tvedt-rapporten som kom etter OL i London i 2012. Der ble det ikke overraskende konkludert med at det er forskjell p vinteridretter og sommeridretter. At vi tar flere medaljer i vinter-OL enn i sommer-OL er ingen bombe. Heller ikke at det er de tradisjonelle vinteridrettene som dominerer den norske medaljefangsten i vinter-OL. Det som er pfallende bde i 2012 og i dag er at det er idretter/forbund som kunne greid seg fint uten Olympiatoppen som greier seg best i vinter-OL (f.eks. langrenn og skiskyting), mens idrettene som hster gode plasseringer i sommer-OL ikke hadde greid seg uten OL og Olympiatoppen (som f.eks. roing og spyd). Konklusjonen man kan trekke av dette er at det er sm idretter eller forbund (i norsk mlestokk) som har mest tjene p et overordnet toppidrettsorgan. Det gjelder ogs vinteridretter som ikke defineres som tradisjonelle vinteridretter. Nr utvalget mener at det br stilles klarere resultatml (f.eks. medaljeml) blir dette faktum svrt viktig.

Selv om det er morsomt se hndballjentene vinne OL etter OL, gir lagidretter i sum drlig uttelling p medaljestatistikken. For at Norge skal ta flere medaljer br Olympiatoppen og utvalgte srforbund finne sammen om hvilke konomiske prioriteringer de skal gjre og hvilke idretter man skal satse p. Sm idretter trenger prosentvis mindre penger for ke prestasjonene mye og individuelle idretter har flere medaljesjanser enn lagidretter. Det er ting som m med i beregningen.

Det norsk idrett ikke trenger mer av n er rapporter som forteller at vi er gode om vinteren og drlige om sommeren. Det vi trenger er tffe ledere som plukker ut idrettene som skal gi det norske folk store opplevelser i Tokyo i 2020. Det er p tide at toppidrettssjefen gjr seg upopulr.

#toppidrettssjefen #nif #Tokyo2020 #Olympiatoppen #Rio

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar