På tide at toppidrettssjefen gjør seg upopulær

RIO DE JANEIRO, BRASIL 20160821.
Sommer-OL i Rio 2016
Toppidrettssjef Tore Øvrebø fotografert under pressetreffet på Sambodromo Arena i Rio de Janeiro søndag.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix
 

Den eksterne evalueringen av OL i Rio kan ikke tolkes på en annen måte enn som et kraftig spark i siden til toppidrettssatsingen i særforbundene. Under OL i Rio tok Norge bare fire bronsemedaljer.

Evalueringsgruppen, som besto av Elin Austevoll, Astrid Lødemel, Lars Tore Ronglan og Sindre Bergan, fortalte på pressekonferansen på Olympiatoppen i dag at kostnadene til OL har økt med 80 millioner fra 2006 til 2016. Av denne økningen har særforbundene fått 40 millioner. Samtidig viser tallene til evalueringsgruppa at den prosentvise økningen har gått ned. Mellom 2006 og 2012 økte budsjettene gjennomsnittlig med 11%, mens den i perioden etter bare har hatt en økning på 4%. Pengene som er tilført toppidretten har ikke gått til mer byråkratisering, skal vi tro det som ble lagt fram på Olympiatoppen i dag. Og når det rapporteres om økt aktivitet i denne perioden er det lett å konkludere med at økt aktivitet ikke automatisk fører til toppidrettsresultater. Har særforbundene satset for mye på bredde og vært for dårlig til å få fram enerne?

LES RAPPORTEN HER

Utgangspunktet til evalueringsutvalget denne gang er at Norge skal ta 8 medaljer i OL i Tokyo i 2020. Da mener Olympiatoppen og det eksterne utvalget at Norge må produsere utøvere som kan gi Norge ca. 30 medaljesjanser. Det er ikke realistisk hvis Olympiatoppen og norsk toppidrett fortsetter som i dag.

Det er alltid enkelt å be om mer penger, og selv om mer penger vil gjøre det lettere å produsere gode toppidrettsutøvere er ikke det nok. Organisering, treningsfilosofi og talentarbeid er viktige elementer i et slikt arbeid. Det er ikke mangfoldet av ishockeybaner og svømmehaller som har ført Norge fram i disse to idrettene de siste årene og antall roere i Norge er ikke hovedforklaringen på at Norge er en stor ronasjon. Ressursene må brukes på riktig måte for å få mest mulig ut av dem. Eller for å bruke rapportspråket: kapasiteten må økes for å øke uttellingen.

Norge er et lite land og jeg tror at utvikling av gode klubbmiljøer er en viktig forutsetning for at Norge skal utvikle gode utøvere i flere idretter. Landslagene og Olympiatoppen må ha tett samarbeid med lokale klubber ? både for å vise at de følger med på hva som skjer i lokalmiljøene, men også for å overføre kompetanse. Der har ishockey, svømming, kampsporter og skihopping vært gode. Fotballen utvikler seg i en annen retning. Det krever at særforbundene ikke bare tenker toppidrett på landslagene, men ser toppidrett som en del av den daglige klubbdriften. Ikke i form av tidlig spissing, men i form av kompetanseoverføring til grasrotnivået.

Evalueringsgruppa for OL i Rio har ikke vurdert hvilke idretter som gjør det bedre enn man skulle tro og har ikke diskutert om hvilke idretter som har noe å lære bort til andre. Det burde de ha gjort, fordi det egentlig ikke er mye nytt i denne rapporten. De konkluderer imidlertid med at Danmark gjør det bedre om sommeren enn folketallet skulle tilsi. Det i seg selv kan gi norske toppidrettsmiljøer dårlig selvtillitt.

Tallene og konklusjonene til evalueringsgruppa korresponderer godt med Tvedt-rapporten som kom etter OL i London i 2012. Der ble det ikke overraskende konkludert med at det er forskjell på vinteridretter og sommeridretter. At vi tar flere medaljer i vinter-OL enn i sommer-OL er ingen bombe. Heller ikke at det er de tradisjonelle vinteridrettene som dominerer den norske medaljefangsten i vinter-OL. Det som er påfallende både i 2012 og i dag er at det er idretter/forbund som kunne greid seg fint uten Olympiatoppen som greier seg best i vinter-OL (f.eks. langrenn og skiskyting), mens idrettene som høster gode plasseringer i sommer-OL ikke hadde greid seg uten OL og Olympiatoppen (som f.eks. roing og spyd). Konklusjonen man kan trekke av dette er at det er små idretter eller forbund (i norsk målestokk) som har mest å tjene på et overordnet toppidrettsorgan. Det gjelder også vinteridretter som ikke defineres som tradisjonelle vinteridretter. Når utvalget mener at det bør stilles klarere resultatmål (f.eks. medaljemål) blir dette faktum svært viktig.

Selv om det er morsomt å se håndballjentene vinne OL etter OL, gir lagidretter i sum dårlig uttelling på medaljestatistikken. For at Norge skal ta flere medaljer bør Olympiatoppen og utvalgte særforbund finne sammen om hvilke økonomiske prioriteringer de skal gjøre og hvilke idretter man skal satse på. Små idretter trenger prosentvis mindre penger for å øke prestasjonene mye og individuelle idretter har flere medaljesjanser enn lagidretter. Det er ting som må med i beregningen.

Det norsk idrett ikke trenger mer av nå er rapporter som forteller at vi er gode om vinteren og dårlige om sommeren. Det vi trenger er tøffe ledere som plukker ut idrettene som skal gi det norske folk store opplevelser i Tokyo i 2020. Det er på tide at toppidrettssjefen gjør seg upopulær.

#toppidrettssjefen #nif #Tokyo2020 #Olympiatoppen #Rio

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits