Hillsborough - sårene som aldri gror


Etterlatte etter Hillsborough-tragedien foran St George's Hall i Liverpool i april i fjor etter at en rettskjennelse i Warrington la skylden for tragedien på politiet. AFP PHOTO / PAUL ELLIS
 

Det er i dag 28 år siden de tragiske Hillsborough-drapene. 96 mennesker mistet livet i forbindelse med semifinalen i FA-cupen mellom Liverpool og Nottingham Forest på Sheffield Wednesdays hjemmebane, Hillsborough. Den tragiske hendelsen har samlet byen, men sårene gror aldri helt.

Den siste uken har vi blitt minnet om hvor dypt Hillsborough-tragedien sitter hos folka i Liverpool. Etter at Everton-spiller Ross Barkley ble slått ned på byen etter kampen mot Leicester City i forrige uke skrev The Sun-kommentator Kelvin MacKenzie at Ross Barkley både var dum og lignet på en gorilla. Mellom linjene kunne vi lese at Barkley fortjente bank. I etterkant har det kommet fram at Barkleys bestefar var fra Nigeria og at kommentaren kunne oppfattes både injurierende og rasistisk. Men det er egentlig et sidespor i denne saken.

Kelvin MacKenzie er ingen hvem som helst i Liverpool og The Sun er ikke hvilken som helst avis i Merseysidebyen. Fire dager etter Hillsborough-ulykken i 1989 skrev The Sun under overskriften The Truth at sannheten bak ulykken var at det var Liverpool-supporterne selv som sto bak tragedien. OG: det var Kelvin MacKenzie som var redaktør av denne avisen. Denne forsiden og avisens redaksjonelle linje fikk Liverpools befolkning til å boikotte den Murdoch-eide avisen og til at ingen i byen tar avisens navn i sin munn. Fortsatt omtales den som The S**.

I februar i år valgte Liverpool FC å nekte The Sun adgang til sine kamper og treninger etter ønske fra de etterlatte etter Hillsborough-drapene i 1989 og hendelsen med Ross Barkley har fått mange til å be om at Everton gjør det samme. Det går en grense for ytringsfrihet også for hardbarka fotballsupportere.

Det viktigste som har skjedd det siste året er uten tvil rettskjennelsen i Warrington i Yorkshire for et knapt år siden, der de etterlatte etter det som skjedde i Sheffield endelig fikk bekreftet at det var politiet som hadde skyld i tragedien og ikke supporterne selv. De kunne kalle det som skjedde 15. april 1989 for drap og ikke bare en ulykke. Da kjennelsen kom runget You Never Walk Alone ut fra rettslokalene i Warrington og gledestårene sprutet.

Jeg er selv Everton-supporter og har flere ganger sett hvordan Everton- og Liverpool-tilhengere har stått samlet mot makthavere og tabloidpresse i denne saken. Og jeg husker fortsatt FA-cupfinalen i 1989. Skjebnen skulle ha det til at nettopp disse to lagene møttes i denne finalen.

Everton tapte 3-2 mot Liverpool etter ekstraomganger, i det som kan kalles reservenes kamp. Stuart McCall ble historisk som første innbytter som scoret to mål i en FA-cupfinale, men det holdt ikke mot John Aldriges' ene og innbytteren Ian Rush? to mål. Bittert. Men jeg husker også at jeg på en måte unnet Liverpool seieren. Årsaken er selvfølgelig Hillsborough-ulykken, eller Hillsborough-drapene som vi kan kalle det i dag.

Jeg husker godt tv-bildene som utspant seg og da dødstallene begynte å tikke inn og hjerteskjærende scener rullet over tv-skjermen tenkte jeg ikke mer på Evertons muligheter i Europa-cupen. Everton var på den tiden et av Europas beste lag, men fikk ikke spille i Europa, blant annet på grunn av Heysel-tragedien i 1985 da 39 Juventus-supportere ble drept i forkant av Europacup-finalen mellom Juventus og Liverpool. Jeg brekker meg fortsatt når jeg ser tv-bildene fra Hillsborough (og Heysel) og jeg blir fortsatt kvalm når jeg tenker på hvordan de etterlatte og folka fra Liverpool ble behandlet etter tragedien.

Hillsborough-drapene bidro til stigmatisering av alle som bodde i Liverpool. På denne tiden ble folk fra Liverpool oppfattet som Hvite Niggere og problembarna i England, godt hjulpet av Margaret Tatchers holdninger til folka på Merseyside.

Hillsborough-drapene nøret oppunder dette og gjorde at The Sun kunne skrive det de gjorde om Liverpool-supporterne uten at mange utenfor Liverpool løftet brynene. Unger som var på klasseturer i Frankrike og Italia på 1990-tallet fikk ikke lov til å si hvor de kom fra, de fikk ikke lov til å ha på seg Everton eller Liverpool-drakter og ble faktisk bedt om å ljuge om hvor de kom fra.

Dette er historier som de fleste Everton- og Liverpool-supportere i Norge har et fjernt forhold til i dag. Men mange av oss har kjent på samholdet mellom de to klubbene på hver sin side av Stanley Park. Selv har jeg flere ganger gått bort til alle de blå flaggene og skjerfene som ligger foran minnesmerket utenfor Anfield Road og jeg har sittet side om side med Liverpool-supportere både på Goodison Park og Anfield Road og sett og følt at denne tragedien har knyttet de to delene av byen sammen.

Rettens kjennelse i april i fjor er et plaster på såret for de etterlatte, men jeg tviler på at det blir siste ord i saken. Nå venter erstatningssøksmålene og kanskje straff til dem som var ansvarlig for dette massedrapet.

Den lange kampen for rettferdighet er med andre ord ikke over, men det vi har sett til nå viser at hvis du sparker en scouser som ligger nede, så kommer han seg på beina igjen og sparker dobbelt så hardt tilbake.

#liverpool #everton #hillsborough

Ã?n kommentar

Stein-Kjetil Pettersen

20.04.2017 kl.00:12

Veldig bra artikkel, som belyser det gode samholdet blant fotballfans uavhengig av klubb når det trengs.

YNWA

Skriv en ny kommentar

hits