Doping er fortsatt den største overskriften i friidretten

Almaz Ayana etter seieren på 10.000 meter i London. Foto: Rainer Jensen/dpa

 

Før åpningen av VM i friidrett i London sa presidenten i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF), Sebastian Coe at friidrettens største problem ikke var doping, men at friidrettsfamilien hadde problemer med å fange interessen til ungdommen. Det er en tvilsom påstand. Doping kobles til alle de store prestasjonene under VM i London, så langt.

Massive avsløringer

Samme helg som friidretts-VM startet publiserte britiske Guardian, tyske ARD og nederlandske journalister en reportasjeserie om doping i Etiopia, blant annet om hvor lett det er for etiopiske løpere å kjøpe EPO på apoteket i Addis Ababa. Og Netflix hadde premiere på dokumentaren Icarus som avslører hvordan sjefen for antidopinglaboratoriet i Moskva, Grigorij Rodsjenkov sørget for at russiske utøvere, som var en del av et statsorganisert dopingprogram, ikke ble tatt under OL i Sotsji. Dette dopingprogrammet startet under OL i London 2012. Avsløringene som har kommet om russiske doping de to siste årene førte til at Russland ikke fikk delta i friidrett under OL i Rio i 2016.

I forkant av friidretts-VM i London i år har engelske Mail on Sunday også kjørt en stor serie med artikler om doping under OL i London i 2012 og de har avdekket at en tredjedel av alle medaljene under lekene i London kan knyttes til doping, enten fordi utøvere før eller etter lekene i London har blitt tatt for doping eller at de har samarbeidet med trenere eller leger som knyttes til doping. To av disse trenerne, Jama Aden og Alberto Salazar, har trent briten Mo Farah (vinneren av 10.000 meter og tidenes mestvinnende lagndistanseløper). En av dem som har dopingdommer bak seg er amerikaneren Justin Gatlin, som slo Usain Bolt i sitt siste individuelle løp som friidrettsutøver.

Gatlin, den onde?

Justin Gatlin ble buet under forsøkene, under 100-meterfinalen og på seiersseremonien og har av mange blitt plukket ut som den onde i kampen mot den gode Usain Bolt. Gatlin er to ganger utestengt for doping, først ett år for feil bruk av ADHD-medisin og deretter 8 år for bruk av steroider, en dom som senere ble redusert til fire år. I mangelen på stjerner i friidrettssirkuset bygget Nike blant annet opp Gatlin igjen som Bolt største konkurrent (som blir sponset av Puma) i forkant av forrige friidretts-VM og bidro dermed til en fortelling om det gode mot det onde i friidretten, alt for å skape oppmerksomhet om friidrett. Men Galtin er langt fra DEN onde i dagens friidrettssirkus.

Totalt er det 31 tidligere dopingtatte utøvere i friidretts-VM i London.

Liste over utøvere som deltar i VM i London og som tidligere har en dopingdom (Kilde: Sporting Intelligence)

 

Og Justin Gatlin er ikke den eneste sprinteren som er tatt for doping, han er snarere regelen som bekrefter unntakene. Av de 30 beste tidene på 100 meter er det bare ni tider som er rene og alle tidene tilhører Usain Bolt.

 

Liste fra 2013 over der beste tidene på 100 meter og dopingtatte (Kilde: Speed Endurance)

Ufrivillig mistanke mot Bolt

Tidligere i år ble det avslørt at IOC hadde holdt tilbake positive dopingprøver fra OL i Beijing i 2008 og at flere av dem tilhørte sprintere fra Jamaica. I ARD-dokumentaren til den tyske journalisten Hajo Seppelt innrømmer WADA og IOC at de etter re-tester av dopingprøver fra OL i Beijing i 2008 fant små mengder av steroidet clenbuterol i prøvene til mannlige jamaicanske sprintere.

Clenbuterol-verdiene var så lave at IOC og WADA valgte å ikke informere verken utøvere eller nasjonale olympiske komiteer. Årsaken til at de lot prøvene ligge, hevder de, var at prøvene kunne være positive fordi utøverne hadde fått i seg steroidet gjennom maten de spiste i Kina. Dette er en påstand som dokumentaren prøver å motbevise.

Siden verken WADA eller IOC valgte å ikke fortelle om denne hemmelige listen og fortsatt ikke har fortalt hvem det gjelder sørget de ufrivillig å rette søkelyset mot Usain Bolt. Bolt er aldri tatt for doping, men det er mange av hans lagkamerater, blant annet Yohan Blake som kom på plassen bak Usain Bolt i hundremeterfinalen under VM i London. Han var det ingen som buet på.

Liste over utøvere fra Jamaica som er tatt for doping

Farah i søkelyset

Mo Farah er kanskje tidenes langdistanseløper med sine 9 strake OL-eller VM-gull i distanser han har stilt opp på. Men under VM i London orker ikke å snakke med pressen fordi han er lei alt snakket om doping. Farah er aldri tatt for doping, men har i flere år vært knyttet til trenere som har vært knyttet til doping. I tillegg har han vært på grensen til å bli straffet for brudd på antidopingreglementet.

Farah vant et suverent gull på 10.000 meter i London og ble hyllet på samme måte som da han tok to OL-gull på samme arena for fem år siden. Etter løpet droppet han pressekonferansen og unnskyldte seg med at han måtte til doktoren for å sjekke smerter han hadde i beinet.

Istedenfor snakket han med et utvalgt britisk pressekorps dagen etterpå og var derfor sikker på at det ikke kom noen ubehagelige spørsmål om hans mangeårige trener Alberto Salazar. Hvorfor legger Storbritannias største friidrettsstjerne opp et slikt opplegg? Det bidrar bare til at mistanken mot ham forsterkes. For den har vært der i noen år, nå.

Mo Farah var en middelmådig langdistanseløper inntil han møtte Alberto Salazar. Etter at den tidligere maratonløperen tok over som trener for Farah har han vært nesten uslåelig i seks år. Farah har også flyttet til Portland i Oregon og blitt en del av Nike-prosjektet som Salazar er en viktig del av og som har fått sterke anklager om doping mot seg. Salazar er i dag under FBI-etterforskning mistenkt for å ha gitt sine elever ulovlige injeksjoner og var ikke til stede i London da Farah tok VM-gullet.

Det siste året er det avslørt at Farah skal ha fått en injeksjon med energitilskuddet L-Carnitine før London maraton i 2014, men det ble ikke registrert i dopingregisteret av Farahs leger. Det var Salazar som anbefalte injeksjonen og han hevder at dosen ikke var ulovlig. Og ifølge dokumenter lekket av de russiske hackerne Fancy Bears tidligere i år skal det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) også ha mistenkt Farah for doping fordi han hadde unormale utslag i dopingpasset sitt i 2015, men han ble fjernet fra mistanke i april 2016. Dette er anklager som ligner de som kom mot Henrik Ingebrigtsen like i forkant av VM og som ikke trenger å være et bevis på doping.

Før OL i London i 2012 misset Farah to hjemmebesøk av dopingjegerne fordi han etter eget utsagn ikke hørte at de ringte på døra hans. Hadde han unnlatt å åpne døra en tredje gang hadde han blitt utestengt på grunn av brudd på dopingreglementet. I tillegg har Farah løyet om sine forbindelser til den etiopiske treneren Jama Aden som tidligere i år ble arrestert med EPO i kofferten.

Dette snakkes det om i London. Kanskje er det urettferdige anklager, men da hjelper det ikke å gjemme seg fra pressen.

Det etiopiske vidunderet

Den etiopiske 10.000-metervinneren Almaz Ayana trenes ikke av Jama Aden (som er fra Somalia, samme land som Farah opprinnelig kommer fra) og begge er mistenkeliggjort på grunn av det slette antidopingarbeidet som er foretatt i Etiopia (som Aden oppholder seg mye i) fordi eliteløpere har enkel tilgang til for eksempel EPO. Ayana vant med nesten en runde i London, selv om hun ikke hadde løpt en eneste internasjonal konkurranse siden hun knuste alle langdistanserekorder under OL i Rio i fjor sommer.

Under OL i Rio slo Almaz Ayana verdensrekorden til kinesiske Wang Junxia fra 1993, en rekord som ingen trodde var ren i 1993. Kineserne sa i 1993 at de hadde oppnådd resultatet med hard trening og store inntak av skilpaddeblod. Senere har Wang innrømmet at alle de kinesiske løperne på den tiden var med i et omfattende dopingprogram. Rekorden var med andre ord for god til å være sann. Og jeg gjentar at den rekorden ble slått med 14 sekunder.

At den kinesiske rekorden fra 1993 ble slått med 14 sekunder er ikke det mest fantastiske, det spektakulære er at ingen har vært nærmere verdensrekorden enn 22 sekunder i årene etter 1993, før Ayana slo den i 2016.

Almaz Ayana er egentlig 5000 meterløper og gulløpet i Rio var hennes andre 10.000 meter noen gang. Hun løp den første 5.000 på 14.47.10 og den andre på 14.30.35. Den siste 5.000 meteren var raskere enn den olympiske rekorden på 5000 meter og tiden hadde holdt til gull på tre av de fire siste olympiske 5.000-meterne.

Etter den knusende seieren på 10.000-meteren i VM i London i år sa Johan Kaggestad til TV2:

- Vi vet jo ingenting om henne. Men vi vet jo at nummer to i går, Tirunesh Dibaba, har brukt dopingetterforskede Jama Aden som agent i alle år. Etter at han havnet i klisteret i fjor, har hun sprunget sakte.

- Jeg blir mistenksom når man ikke engang puster med munnen, sier Kaggestad.

Jeg våger påstanden om at de unge kommer til friidretten, når doping ikke lenger blir hovedtema hver gang det er et stort friidrettsmesterskap. Det er friidrettens største problem.

#friidrett #IAAF #usainbolt #justingatlin

3 kommentarer

adam

09.08.2017 kl.07:56

Jama Aden er ikke fra Etiopia. ikke skriv om ting du ikke veit.

Andreas Selliaas

09.08.2017 kl.10:39

Hei, takk for tilbakemelding. Det var en utilgivelig glipp. Skal rette opp. Andreas

Bare Per

09.08.2017 kl.13:34

Hyll fantastiske Justin Gatlin som satte dopede Bolt og de andre doperne fra tvilsomme øynasjoner på plass og brakte gullet tilbake hvor det hører hjemme! Det bare demonstrerer alt Donald Trump lykkes med i sin presidentperiode. På tide at fokus nå rettes mot disse latterlige små holmene (latterlig at de i det hele tatt er selvstendige) og de enda mer tvilsomme afrikanske landene, at alle deres utøvere er gjennomdopede må da være åpenbart. Men hvorfor i all verden trekke hedersmannen Mo Farah og hans fantastiske trener Salazar ned i søla? Fullt forståelig at han som ren utøver er lei av dopingmistanker og ikke vil kommentere disse, akkurat som de norske langrennsløperne er lei av å snakke om astmamedisin. I dag tar vi forresten vår første gullmedalje i dette VM også, jeg bare nevner det.

Skriv en ny kommentar

hits