Vinter-OL i Pyeongchang som forhandlingskort i atomvåpenkonflikt

Nordkoreanere og sørkoreanere marsjerer sammen inn
under åpningsseremonien under OL i Sydney i 2000. PA PHOTO AFP/TIMOTHY CLARY/mn

 

Det har aldri vært realistisk å arrangere noen av OL-øvelsene i Nord-Korea neste år. OL skal arrangeres i sørkoreanske Pyeongchang.

Når det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg sier at det ikke lenger er aktuelt å arrangere noen av øvelsene på den andre siden av grensen, referer han enten til en urealistisk ønskedrøm eller en taktisk manøver fra IOC for å dempe frykten hos dem som er redd for å dra til den sørkoreanske byen, som bare ligger åtte mil fra den nordkoreanske grensen.

IOC skal i følge internasjonale rapporter ha satt foten ned for eventuelle flyttinger av øvelser, og i etterkant av den nordkoreanske atomprøvesprengningen denne helgen har president Moon Jae-Inn bedt verdenssamfunnet om å iverksette de strengeste sanksjonene overfor Kim Jong-un og Nord-Korea.

LES OGSÅIOC dropper å flytte OL-øvelser til Nord-Korea

Skulle konflikten mellom Nord- og Sør-Korea og mellom USA og Nord-Korea bli enda mer intens og krigsfrykten øke dramatisk kan det skje at OL blir avlyst eller utsatt. OL blir lite viktig når klimaet i storpolitikken varter opp med orkan.

For alt vi vet kan OL i Pyeongchang allerede være et diplomatisk mål for det nordkoreanske regimet. Skulle utøvere eller nasjoner trekke seg fra OL i frykt for krig vil det i seg selv være en seier for Nord-Korea. Det største spenningsmomentet - rent sportslig ? vil derfor være om Nord-Korea sender utøvere til Sør-Korea i februar neste år. Skulle det skje vil det være et signal om at konflikten mellom de to Koreane ikke er helt håpløs og at sporten lever sitt eget liv utenom storpolitikk. I Korea-spørsmålet har vi sett dette før.

Valget av Pyeongchang som arrangør av vinterlekene i 2018 var kanskje ikke så overraskende. Det var det tredje forsøket til den sørkoreanske byen på å få OL og det pleier å gi seier i den olympiske bevegelse. Men det lå også sterke politiske motiver bak valget.

Da Pyeongchang søkte OL i 2014 - lekene som Sotsji fikk - fikk sørkoreanerne åpent støtte fra Nord-Korea. Dette er signaler som IOC liker, de har ambisjoner om Nobels fredspris. Som et ledd i søknaden for OL i 2014 drev sørkoreanerne idrettsutveksling med nordkoreanerne. Gangwon-provinsen - der OL skal være - er delt mellom Nord- og Sør-Korea. I lokalpolitikken går alt an, det er også en erfaring vi har i Nord-Norge selv om konflikten mellom Norge og Russland har vært på frysepunktet.

IOC har siden OL i Tokyo 1964 forsøkt å forsone de to koreanske fiendene. Utgangspunktet til IOC er at ett land ikke har lov til å ha to olympiske komiteer. Fortsatt er de to landene teknisk sett ett land og de behandlet Sør- og Nord-Korea på samme måte som de behandlet Øst-og Vest-Tyskland flere år etter andre verdenskrig.

I forkant av OL i Seoul i 1988 foregikk det forhandlinger om å arrangere noen øvelser i Nord-Korea. Det var sannsynlig også et spill for galleriet (slik vi har sett om at Nord-Korea kan arrangere noen av øvelsene neste år) fordi de ønsket å redusere antall boikotter, slik vi fikk i forbindelse med OL i Moskva i 1980 og i Los Angeles i 1984.

Forhandlingene mellom Nord-Korea og Sør-Korea i regi av IOC resulterte i at de to landene marsjerte sammen under åpningsseremoniene under lekene i Sydney 2000 og i Athen 2004, og i forkant av Beijing forhandlet de om å delta under samme flagg. Forhandlingene strandet fordi de to landene ikke greide å bli enige om hvilke kriterier de skulle plukke utøverne etter. Nord-Korea ville ta ut utøvere etter folketall, Sør-Korea ville plukke ut utøvere basert på prestasjoner. Der strandet det.

Nord-Korea har ikke store tradisjoner i vinter-idrett eller i vinter-OL. I februar i år deltok Nord-Korea med syv utøvere i Asia-lekene i Sapporo i Japan og i den forbindelse lovet det nordkoreanske IOC-medlemmet Chang Un at Nord-Korea vill delta i Pyeongchang neste år. Vi vil følge det olympiske charter, var omkvedet fra IOC-medlemmet som målbærer politikken til regimet i Pyongyang.

Nord-Korea boikottet lekene i Seoul i 1988, men sendte utøvere til Asia-lekene som fant sted i Sør-Korea i 2002 og 2014.

Nord-Korea har kun vunnet to medaljer i vinter-OL, den siste medaljen tok de i OL i Albertville i 1992. De deltok ikke i OL i Sotsji i 2014. Skulle nordkoreanere ta turen til Pyeongchang i februar neste år er det et tegn på at konflikten mellom de to fiendene har en løsning og at håpet kanskje ligger på idrettsbanen.

#IOC #OL #nordkorea #sørkorea

Ã?n kommentar

Røy

05.09.2017 kl.15:27

Vonar den usynlege mobiltelefonen e' med alle trenarane så DPRK senda te' OL, då kan nemleg Den Store Leiaren sjøl kontakta dei og komma med gode smøretips og taktiske råd akkurat sånn så det va' under Fotball-VM når dei va' med der. Diverre så møsta trenaren telefonen itte den fyste kampen, han va' jo usynleg ôg. Hadde det ikkje vore for det så hadde dei vunne VM. Så barra dei får med seg mongen nok usynlege mobiltelefonar te' OL og sørga for at dei ikkje møsta dei, så trur eg DPRK komme' te' å bli besta nasjon i OL, vettu. For hugs at Den Store Leiaren, han e'kje berre lur, han e' kjempelur.

Skriv en ny kommentar

hits